Kan det bli drøyere i Birminghams gater etter forrige episodes lille blodbad? Jada, bare få på plass Littlefinger fra Game of Thrones!
Livet går sin blodige gang i Birmingham, som vi nå kan se hver uke på TV 2 Sumo/C More i Peaky Blinders sesong 4. I sesongens åpningsepisode så vi italienerne angripe John og Michael i bakhold, fullt armert med dyre frakker og svartmatte rifler. I ukens episode begraves John, Michael ligger svekket på sykehus, familien blir noenlunde enige om å stå samlet, Tommy leier kontroversiell hjelp fra Aberama Gold – som dreper to italienere, fagforeningen valser ut i streik fra Shelbys fabrikk, og selveste Luca Changretta avlegger Tommy et iskaldt overraskelsesbesøk på kontoret. Episode slutt.
Les også: 5 favorittøyeblikk fra Peaky Blinders S4E2
Her er fem ting jeg tenkte på i løpet av episoden:
1. Vi får to kruttsterke én-til-én scener med Tommy Shelby. Konfrontasjonen med Aberama Gold, etter han prøver å tvinge seg til å overta en business i Shelby-området, er rent TV-gull. Aidan Gillen, kjent fra Love/Hate og selvsagt som Littlefinger i Game of Thrones, er dødskjip og iskald som romleiemorderen Gold, og sekundene etter Tommy foreslår at de skal kaste mynt om businessen og Golds datter er nyansert skuespill fra øverste, hardeste hylle. Jeg føler meg ganske sikker på at Gold kommer til å ta Birminghams’ drapsstatistikker til et nytt nivå, enten det er ham som hjelper til eller selv lander blødende ut i rennesteinen.
2. Møtet med Luca Changretta er også strålende skrevet, selv om det først fremstår noe kunstig. Det oppstår nydelig spenning når Adrien Brody som Changretta lett nedlatende kommenterer dressen til Tommy, før han drar opp kulene og setter sjakkbrettet for de neste episodene. Shelby får dog et slags siste stikk med «Welcome to Birmingham, Mr. Changretta» etterfulgt av et sleipt, shelbysk smil.
3. Jeg liker begge de nevnte scenene, men synes episoden totalt sett lukter for mye av konstruerte konflikter og hendelser. Måten de skriver Gold inn i handlingen på med den arrangerte begravelsen, og Changrettas valsing inn på kontoret fremstår mest som litt for enkle, unaturlige grep for å sette scenen for gangsterkrig.
4. Åpningen med Nick Cave og sykehusscener i sakte film er derimot Peaky Blinders på sitt mest peakyblinderske, og hele boksesekvensen med Golds sønn peker forhåpentligvis fremover mot en egen historielinje for ham. Det funket meget bra.
5. Etter flere følelsesløse, konstruerte scener var derimot avslutningen sterk. Arthur er jo den mest sensitive av dem alle, og den vanskelige disalogen mellom ham og Tommy om Johns død var intens og sterk. «It’s like with Grace, Arthur. John is gone. Just fuckin gone», sier Tommy, og oppsummerer dermed sin egen personlighet gjennom fire sesonger. Putt alle følelser ned i flasken og skru korken på.