6c691a0743a58a27c0dc62a6020de5519355c0176f8fe0bef5e475626d716441-1600x1600

Quarry på HBO: Leiemorderkrim i sørstatene

Mac Conway vil helst være i fred i bassenget han bygget i bakgården. Det vil ikke leiemordagenten The Broker ha noe av. Quarry har premiere på HBO lørdag 10. september.

Hva gjør du når du kommer hjem fra din andre runde i Vietnam, og ikke helt finner fotfestet? Samfunnet setter ikke voldsomt pris på din lange innsats som soldat og snikskytter på andre siden av kloden, så du blir leiemorder for en skummel fyr som bare går under navnet The Broker.

Så enkelt forklares det i Max Allan Collins’ bokserie om den navnløse veteranen Quarry, som selv forklarer kallenavnet: There are two things you won’t get from me and that’s details about my past and my real name. The closest you’ll get to a name is Quarry, which is an alias suggested by the Broker and I always kind of liked it, as aliases go. TV-serien basert på Collins’ nyutgitte kultromaner fra 70-tallet tegner derimot et mer komplekst bilde av hovedpersonen.

Serien begynner når de to Vietnam-soldatene Mac Conway (han har altså navn i serien) og Arthur kommer hjem til Memphis, og blir møtt av illsinte demonstranter på flyplassen. De to har vært med på en massakre i Vietnam, og blitt navngitt i media. Dårlig stemning. Møtet med hjemlandet og koner blir ikke helt som planlagt, og jobbsøkingen ender for Macs del med at han blir avvist som svømmelærer på den lokale high school-en. Egentlig vil han bare jobbe litt, svømme i bassenget han selv har bygget, henge ut med konen og være så anonym som mulig. Samfunnet sier altså nei.

qry101_080115_ms_0317-1600x1600

Når så en fremmed mann forespør om Mac vil gjøre noen skitne jobber for feite bunker dollars, sier han likevel nei. Blakk, deprimert og arbeidsledig, men ikke desperat. Det er derimot Arthur, som takker ja og drar med seg Mac på første jobb som leiemorder. Det går nesten så galt som det kan gå, og Mac må rydde opp i kaoset etter Arthur.

Det betyr at han må betale ned en gjeld på 30.000 dollar, og eneste måte er å ta på seg leiemordoppdrag for den mystiske mannen, The Broker. Slik blir det til at Mac Conway – som da altså er Quarry – ruller i nedoverbakke, og må forholde seg til mafia, kidnappere, drapsmenn, sin egen grusomme svigermor og sin stadig mer skeptiske kone.

qry103_061815_ms_0416-1600x1600

Det er mye å si om Quarry, men siden det funket så bra med masse referanser i teaser-saken vi skrev, begynner vi med å sammenligne med noen serier:

Quarry har noen fellestrekk med True Detective. Sørstatsbakgrunnen langs Mississippi gir ofte samme fuktige, svette atmosfæren, og drapsvillige menn som ruver i bakgrunnen ligger som et mørkt teppe over handlingen. Vi møter dem aldri, men de lager voldsomt mye trøbbel. I tillegg er det noen konfrontasjoner utover i serien som kunne gått rett inn i de drøyeste True Detective-sekvensene, og spesielt en vrang fyr hadde kledd en rolle hos McConaughey og Harrelson. Du skjønner når du ser ham vralte rundt i horer og narko og flipperspill.

Filmingen og kamerarbeidet minner meg om Better Call Saul. Odde, tilsynelatende skeive utsnitt som hviler mye lengre enn du forventer, og detaljer som blåses opp til de blir lekre og betydningsfulle. Den litt kjedelige fjerde episoden løftes markant av nærbildene av bassengpumpen.

Når Damon Merriman dukker opp som den homofile, mammaelskende leiemorderen Buddy, må man sende en tanke i retning Justified. Merriman var et av Justifieds høydepunkt som den patetiske Dewey Crowder, i Quarry utvider han repertoiret med italiensk pop, homseklubbing og kronisk sutring.

qry101_062515_ms_0246-1600x1600

Politiets litt klønete jakt på leiemorderne som vaker rundt Mississippi har likheter med alt surret og tilfeldighetene i Fargo. Samtlige politifolk i Quarry kunne spasert inn i sesong 2 av Fargo uten at forpurre kvaliteten.

Men en serie blir ikke severdig av referanser alene, det er det karakterene som tar seg av. Mac Conway er blitt en mye mer mangefasettert og truet karakter enn den overkule Quarry vi møter i bøkene. Mens Mac hele tiden prøver å fortelle seg selv at han er et noenlunde moralsk rett naglet menneske, avfeier bok-Quarry problematikken: I had built up no particular philosophy about my work, but then I had no particular problem living with myself, so I didn’t really need one. For en briljant skuldertrekkende setning fra en leiemorder, forresten.

Det fungerer med skuldertrekk i bøkene for å skape en bad-ass leiemorderkarakter. I den andre enden av uttrykksskalaen blir det også bra serie av det når Mac gråter, skriker, drikker, dreper og knuller om hverandre, før han er like raskt tilbake i default-modus med steinansikt bak den altfor lange barten. Mac/Quarry fargelegges med hele tusjsettet, og får i tillegg en fin status som Big Star- og Otis Redding-fan. Måten Quarry bruker en Otis Redding-plate på er også veldig kul, albumet man først tror er med for å løfte soul-kredibiliteten får plutselig en helt sentral og morsom rolle i plotet.

Quarrys største problem er dog at du vil at det skal skje så mye mer, spesielt er politiduoen som jakter Mac og The Broker rasende godt innslag hver gang de dukker opp. Dette blir spesielt tydelig i episode 4, hvor episoden dveler seg frem i det stikkende solskinnet før det hele får en hektisk og lett sjokkerende slutt. Episoden på motellet kunne med fordel vært strammet opp, selv om det sikkert er ganske kjedelig og langtekkelig i perioder som leiemorder. Med all ventingen på nye oppdrag, altså. Dessuten savner jeg noe av den morsomme, frekke understatement-dialogen i boken, som denne om når Quarry skal sjekke inn på et annet motell:

“Can I use the pool while I stay here?” “You mean for swimming?” he said, finally looking up at me but still not really listening. “No,” I said. “In case I wake up thirsty in the middle of the night.” “Sure, man, you can use the pool.” He looked back down at the comic, then continued: “Course you’ll have to work yourself around our schedule. Afternoon swim classes and Saturday morning swim classes, and Businessman’s Swim Wednesday night, and Thursday night Family Night.”

Men oppsummert: serien mangler noe av den kjappe frekkheten vi finner i bøkene, men kompenserer med å involvere flere av karakterene, bygge dem ut og gi dem mer å spille på. Som krimdrama er Quarry knakende gode greier. Serien har et krimplott gående som endrer og beveger seg fra episode til episode, og gir akkurat nok plass til Macs posttraumatiske helvetesstress og skyldfølelser etter massakrer og elendighet i Vietnam. Hjortejegeren møter Killing Them Softly? Noe slikt. Suksess? Definitivt.

qry103_050515_ms_0320-1600x1600