Vår guide til Jan Guillous Hamilton-serie

Hvilken av bøkene om Carl Hamilton er den beste? OP-5 gir deg svaret.

OP-5 er oppkalt etter Carl Hamiltons arbeidsplass i den hemmelige delen av svensk militær etterretning, så for dere som har fulgt oss er det ingen overraskelse at vi er store Hamilton-fans, både Asbjørn og jeg. Jeg har lenge gått svanger med en større anbefalingsartikkel om tidenes største bokseriesuksess i Norden. Det handler altså om Carl Gustaf Gilbert Hamilton. 13 bøker har det blitt mellom 1986 og 2008, samt diverse filmer og serier. Men hva bør man lese? Og hva kan man trygt styre unna? Her er en kort gjennomgang av bøkene i den rekkefølge de ble utgitt. Følg med.

Coq Rouge – Rød Hane (1986)
— Dette er altså boken vi først møter Hamilton. Vi blir kjent med hans raddisbakgrunn, studiene i USA og NAVY Seals-treningen. Han skal løse mordet på en svensk SÄPO-offiser, et oppdrag som tar ham fra Israel til Oslo (!) før den store finalen i Stockholm. Legendarisk bok, som også ble høyaktuell etter Palme-sakens skandaløse “kurderjakt”.
Terningkast 5

Den demokratiske terroristen (1987)
— Her må Hamilton innfiltrere en Baader-Meinhof-aktig tysk terrorgruppe for å hindre et anslag mot Sverige. Fin stemningskoloritt fra snuskete Hamburg-kvarterer til tross, dette er en av de mer forglemmelige bøkene i serien. Gir likevel pluss for interessant kjærlighetshistorie med en av raddisdamene og den herlige førstesetningen: “Døden kom med ølbil”.
Terningkast 4

I nasjonens interesse (1988)
— Carl Hamilton skal føre en sovjetisk avhopper trygt tilbake til Sverige. På grunn av inkompetente folk i svensk UD blir det selvsagt problemer. På veien rekker Hamilton å kapre samme fly to ganger (!), før han må ut i felten i den svenske skjærgården. Operation Big Red er kanskje hans aller største bragd. Her introduseres også de to andre agentene. Tour de force. Klassiker.
Terningkast 6

Fiendens fiende (1989)
— Hamilton beskyldes for å være dobbeltagent og må på jakt etter en svensk spion i Moskva. Denne er skrevet helt på tampen av den kalde krigen og er den boken som nok minner mest om John le Carré. Langsommere og mindre actionfylt enn de andre, men desto mer intelligent. Dessuten er det her Hamilton blir offentig berømt, i en klassisk riksdagshøring.
Terningkast 5+

Den aktverdige morderen (1990)
— Guillou tar en velkjent variant i krimlitteraturen: mord med røtter tilbake til krigen. Veldig lenge siden jeg leste denne, men jeg husker den som spennende. Likevel er dette en av de svakere i serien, mindre original, mindre Hamilton, rett og slett.
Terningkast 3

Vendetta (1991)
— Hamilton tilbake i skuddlinjen der han hører hjemme, nå mot den sicilianske mafiaen. I ettertid er det lett å se at dette er vendepunktet i Hamiltons karriere. En av hans nærmeste blir drept, og feiden med mafiaen er det som skal ta knekken på ham senere. Det er begynnelsen på den store tragedien, men på overflaten virker det mest som en typisk terningkast 4 actionfilm. Og det har OP-5 aldri sagt noe stygt om.
Terningkast 4

Ingenmannsland (1992)
— Hamilton må stoppe smugling av russiske atomstridshoder fra Murmansk. En mørketidsaktig stemning hviler over boken, spesielt i de kjipe massakrene på den finskrussiske tundraen. Ellers er dette en nokså ordinær bok, og dessuten en opptakt til fortsettelsen. Mest for fans, men hey, det er vi jo!
Terningkast 3

Siste seier (1993)
— Henger sammen med forrige historie (i Harald Zwarts Hamilton-film er de to bøkene slått sammen). Jakten på våpnene fra forrige bok var bare et sideshow, her skal han jakte på den skruppelløse terroristen Mike Hawkins i den libyiske ørkenen. Den svenske originaltittelen “Den enda segern” er egentlig langt mer dekkende: Drapet på Hawkins er eneste gang Hamilton ikke har kvaler for det han gjør. Pluss for at Mouna fra PLO dukker opp igjen også.
Terningkast 4/5

I hennes majestets tjeneste (1994)
— Hamilton og en av de yngre agentene må samarbeide med britenes MI6 i denne. Selve plottet husker jeg som ganske middels, men det skjer dramatiske ting på hjemmebane. Husker jeg ikke feil dukker Kurt Wallander også opp i en gjesterolle. Ikke minst har boken den aller mest misogynistiske og minneverdige førstesetningen i hele Guillous lange karriere: “Først skjøt de feil kjerring.” Hahaha.
Terningkast 3

Hevet over enhver mistanke (1995)
— Den storslåtte og dramatiske slutten på Hamilton-serien begynner med at alle rundt Carl er drept av mafiaen. Selv er han blitt sjef i organisasjonen han hatet mest: SÄPO. Det blir en lang men riktig spennende og intelligent bok, med flyktningspionasje som bakteppe. Slutten skal ikke røpes her, men den sitter også som en kule. Dette er Shakespeare i underholdningsformat, dere.
Terningkast 5

Siden den egentlige og naturlige slutten har Guillou utgitt ytterligere tre bøker med Hamilton i forskjellige roller. Hamlon (1995) er en temmelig intetsigende novella fra San Diego. Madame Terror (2006) er en temmelig usannsynlig, om enn nokså fet idé om at Hamilton skal lede et palestinsk undervannsangrep mot Israel. Men ikke om det gjelder din datter (2008) er en ordinær og ganske døll fortelling der Hamilton må til Saudi-Arabia. Men Hamilton hooker opp med sin gamle businesspartner Mouna Hosseini fra PLO, det er kult. Om enn noe utdatert, slik bøkene framstod på 2000-tallet. Men du verden så mye moro de har gitt oss.

Hvilken Hamilton har dere som favoritt? Meld fra i kommentarfeltet!

  • Jeg skal ikke gå inn på noen diskusjon, for jeg er stort sett enig i rangeringen, men jeg vil gjerne ta et oppgjør med premisset: “Men hva bør man lese? Og hva kan man trygt styre unna?” Hallo! Tar du en tar du alle. Det gir da ingen mening å lese bare noen av de 10?

    Jon

    • Aslaknore

      Okey, ser poenget. Var mest for å rangere

  • Liker selv best de tidlige bøkene i serien, med “I nasjonens interesse” og særlig “Fiendens Fiende” som favoritter. Liker måten historien blir nøstet opp på i “Fiendens Fiende”.

  • Fikk I nasjonens interesse i gave da jeg gikk i 6. klasse. Synes i ettertid at den er den beste, både plottmessig og at det er der hans karakter virker begynner å slå sprekker, drapet i åpningen osv. Fiendens fiende hadde gode partier, men var for lang og oppstykket, og høringen føltes som en barnslig fantasi. Rød hane leste jeg igjen for nylig, og selv om den hadde mye medrivende må jeg tilsto at den skuffet mer enn jeg hadde håpet.

  • Dagjonas

    I nasjonens interesse er for min del den beste – den har så mye.

    Ellers så husker jeg faktisk Vendetta veldig godt, selv om slutten blir litt i drøyeste laget. Spesielt morsom er scenen hvor vi introduseres for Luigi Bertoni Svensson.

    • Episoden der Stålhandske og Svensson møtes etter at Stålhandske har seilt nedover til Sicilia

  • Anonymous

    For meg er bøkene fra 80-tallet helt klart best, også den demokratiske terroristen.
    I nasjonens interesse og Coq rouge er de aller beste av dem. Delt 6’er der for meg.

    Ganske enig altså

  • Kalle K

    Fiendens fiende er soleklar favoritt… leste den da jeg var 17, og gikk kun på do to ganger fra jeg begynte til jeg var ferdig…

  • Vendetta er en klassiker. Hamilton på sitt råeste, ingen silkehansker, kun rå action 🙂

    Ellers liker jeg Coq Rouge, spesielt den scenen hvor Hamilton skal snike seg inn på en bil midt i ødemarken. Husker ikke helt hvem det var som satt i bilen, men var en eller annen form for avlsutning/test på Navy Seal utdanningen. Anyone?

  • Herr G

    Jeg er i gang igjen, denne gang på originalspråket. Har lest alle før, men rekkefølgen har ikke alltid vært like kronologisk. Jeg er nå kommet til den siste, “Hevet over enhver mistanke”, og det er en av de jeg liker best. Det som ble skrevet etter denne, er vel mer å regne som ren rutine., til dels underholdende men langt nær på høyden med de beste.

  • Øyvind Sakshaug

    Fiendens fiende er min favoritt. Jeg leste den på en tur til Arkhangelsk i Russland. Det var bare å ta en titt på gatebilde i Arkhangelsk så så jeg mange av de Russiske karakterene fra boka.

  • Aslaknore

    Høy nerdefaktor her, det liker vi! Tenker på å følge opp med hvilken Hamilton-scene som er aller best. Forslag? Kaprerscenen i INI? Drapet på Joar Lundwall? Eller noe mer dagligdags, som når Hamilton dykker sammen med politifolkene i Fiendens fiende?

  • Kva synes du om Guillous nyare krimbøker? Tenkjer då på “Tyvenes Marked” og “Den indre fiende”.

    Sjølv byrja eg i feil ende, då det var desse bøkene som gjorde meg kjend med Hamilton-serien. Glitrande begge to.

  • Anonymous

    Min favoritt er Fiendens fiende, helt riktig å trekke paralleller til Le Carré, som viste vei når det gjelder å dra inn det faktuelle inn i fiksjonens verden. Når det er sagt, må jeg bare spørre Nore (og Slettemark) om hvilke betraktninger dere har gjort rundt Guillous metode i så henseende? Sikter til hans omgang med KGB og PFLP, som man for et par år siden fikk innblikk i da SÄPO-avhørene kom ut i offentligheten, se for eksempel: http://axess.se/blog/file.axd?file=2010%2f4%2fLucien_091209-0711_(011).pdf

  • Har lest dem alle sammen på svensk. Kommer tilbake til dem flere ganger (I likhet med Jack Reacher) Er stort sett enig i karakterfastsettingen. Synes vel innsatsen til Luigi Bertoni-Svensson i “Hennes Majestets tjeneste” er bedre enn karakteren du har gitt. Man bør lese de 4 første og Hevet over enhver mistanke. Grunnplottet i “I nasjonens interesse” om Hamilton som dreper en uskyldig kvinne ble i følge Jan Guillou laget fordi han ville undersøke når noen kan få straffefrihet for drap. Ellers blir også politietterforskeren med i flere bøker

  • Angående “I Hennes Majestets Tjeneste” og Kurt Wallander og dette sitatet: “Først skjøt de feil kjerring.” Så er dette fra “Hevet over en hver mistanke” 🙂

    Sitter å leser den nå 🙂

  • Pingback: Hårsår Hennie? | OP-5()

  • Vebjørn Halvorsen

    Rangering av ‘Hamiltonene’: (Best til “verst”): Peter Haber, Mikael Persbrandt, Peter Stormare, Stellan Skarsgaard og så Stefan Sauk.

  • Nasjonens Interesse; Der Hamilton stikker kniven i buken til terroristen og drar kniven oppover til han splitter tungen i to. Hadde et prosjekt under studiet om det faktisk var mulig; Skal faktisk overaskende mye kraft til.

  • Pingback: SPENNING! OP-5 samarbeider med A-Magasinet | OP-5()