Dette er Joris Luyendijk. Han kunne knapt noe om finans før han på oppdrag fra The Guardian lærte seg faget. Det har blitt til bestselgeren Svømme med haier.

(Nok en gang ønsker vi vår finanskorrespondent Richard Paulsen velkommen i spaltene. Les også hans rapport om The Wolf of Wall Street og blikk på The Big Short. Asbjørn)

Da OP-5 spurte om jeg ville skrive om boken Svømme med Haier av den nederlandske journalisten Joris Luyendijk, tenkte jeg instinktivt «å, nei, enda en bok om finanskrisen», men det viste seg å ikke være tilfellet.

Svømme med haier er et godt stykke sakprosa om menneskene, skjebnene og tankesettet i finansbransjen.  Joris Luyendijk har en helt egen tilnærming til temaene han skriver om. Tidligere har han skrevet en bok om el-biler, der han tok utgangspunktet i at han ikke kunne noen ting om teknologien eller bransjen.

Boken beskrev hans kunnskapsreise der han intervjuet folk som hadde noe å lære bort. Dette fascinerte en av verdens mest kjente redaktører, Alan Rusbridger i The Guardian, som tok kontakt med journalisten.

Rusbridger spurte Joris om han ville gjøre det samme med finansbransjen.
– Lær oss mer om The City, om menneskene og hvordan finansfaget kan være problematisk for samfunnet i sin helhet.

Det endte med en serie populære artikler i The Guardian, og nå en bok. Joris Luyendijk slet med å finne gode intervjuobjekter, men nøstet seg frem etter hvert som kunnskapen og bekjentskapskretsen økte. Sluttproduktet er et pedagogisk og interessant blikk inn i en verden som er ukjent for mange.

Det første som slo meg, var den store graden av menneskeliggjøring. Joris bygger ikke opp under noen mytologi. Ingen blir fremstilt endimensjonale, og man føler hele tiden at man blir presentert for hele mennesker og opplevesler. Det var flere av intervjuobjektene som var nervøse for å bli stigmatisert og forhåndsdømt, men her klarer journalisten mesterlig å sno seg i vanskelig farvann.  Boken er en kunnskapstilegnelse, beskrevet i førsteperson. For å ikke avsløre alle aha-opplevelsene hans, kan jeg dog nevne noen:

Han bruker et godt kapittel på livstil. Hvorfor velger mange i finansbransjen luksusforbruk, dyre dresser, dyre klokker og champagne på byen? Bidrar de ikke til å stigmatisere seg selv? Det er flere intervjuobjekter som kaster lys over det som kanskje virker fremmed for mange. – Kundene dine ønsker å gjøre store dealer, og da må du også se ut som du gjør større dealer enn akkurat den som ligger på pulten din akkurat nå. Flåsete sagt, men kundepleie er nå en gang slik at man skal oppnå et form for respekt eller tillitsforhold. Det er alltid mer stas å prate politikk med Jonas Gahr Støre enn med tredje vara i Lørenskog kommunestyre.

Det vanskeligste temaet, er etikken rundt å tjene penger på store omveltninger eller hendelser i verden, som har stor konsekvenser ikke finansielle tredjeparter. Hvordan kunne noen tjene penger på 9/11? Hvordan tenker en megler hvis Israel plutselig skulle bombe Iran? Her gjelder det å trå riktig, ettersom en overflatisk forklaring kan risikere å skape kvalme og avsky.

Joris lærer fort at en traders jobb er å tjene penger på markedsbevegelser, og det er ikke bare finansnyheter som beveger aktivaklasser. Det gjør alle store kriser i verden. Han intervjuet en person som tjente store penger under 9/11, og spurte om det ikke var umoralsk.
– Det er godt mulig du tenker det var umoralsk, men ville det ikke vært like umoralsk å tape penger for mine kunder eller arbeidsplassen?

Denne personen satt på en meglerdesk i London, og kunne ikke hjelpe til eller bidra på en annen måte enn å gjøre jobben sin.  Detaljene rundt traden var at de ringte bekjente i New York, New Jersey, Long Island og Connecticut for å spørre om hva de så på himmelen. Så de andre fly? var det noen hvite striper i det hele tatt eller var flyrommet stengt? Hvis myndighetene stengte luftrommet betød det at de behandlet hendelsen etter det første flyet som en terrorhendelse, selv om de ikke kommuniserte dette i media. Dette var før vi så det andre flyet smalt inn i tårn nummer to, og før markedet begynte å falle for alvor.

På en uke mistet det norske cruiserederiet RCL over 70% av verdien sin. Det er helt åpenbart at store terrorbegivenheter rammer turistindustrien, er det da umoralsk å tjene penger på det? gitt at jobben din er å ta risiko hver eneste dag for en arbeidsgiver?

Kjøpe Svømme med haier? Her har Haugenbok grei pris

I en mer munter del av boken intervjuer han en IT sjef som forteller hvordan de krypterer informasjon når det jobbes med store dealer som vil ha store konsekvenser for de involverte. Tenk sammenslåingen av Statoil og Norsk Hydro. Han forteller at alle involverte parter og selskaper blir gitt kallenavn, ofte basert på tegneseriefigurer, greske guder og anagrammer. Det beskrives møter i styrerommet der toppledelsene i internasjonale konglomerater snakker i fullt alvor om å fusjonere Ole, Dole og Doffen.

Amazon har god pris på Kindle-utgaven av Swimming With Sharks

I løper av Svømme med haier belyser han en testosteronfyllt arbeidsdag med «zero job security» som kan være «soul destroying» for mange. Får man sparken mister man adgangskortet, og det er ikke sjeldent at kollegaene må rydde pulten din. Årsaken er at man ikke skal kunne stjele informasjon eller sabotere dealer som er underveis. Oppsiden er at man kan tjene store penger. Gi og ta, ebb and flow! Min lærdom etter å ha lest boken er at man kan angripe finanstemaet fra ulike vinkler, og ikke bare som en hyllest eller klagesang. Joris Luyendijk gikk inn i prosjektet som en nysgjerrig og «untainted» journalist, og forlot det som en mer belyst mann. Det tror jeg flere kan gjøre også.

Richard Paulsen har 12 års erfaring fra finansbransjen, men driver nå content marketing-firmaet Digital Agenda, rettet mot finans og eiendomsbransjen. Digital Agenda driver Nestehelg.no, content marketing for eiendomsmeglerbransjen og high end real estate, og leverer innhold til Nordnet.no.