Clive Owen, New York, viktig forskning og enorme mengder kokain. The Knick er TV-serie også for oss som ikke liker operasjoner på flatskjerm.

Det er få ting jeg misliker mer enn operasjoner på storskjerm. Blant annet sliter jeg med å se på Dagsrevyen på lørdager, da er det alltid en eller annen sak om pasientkøer, underlige sykdommer ingen forstår seg på, tragiske krefthistorier eller den stakkars mannen som trenger transplantasjonen ingen leger i Norge vil gjøre. Alle historier viss punchline er nærbilde av indre organer, rennende blod og altfor flinke kirurger som på flotteste feelgood-vis redder liv.

Så da Oscar-vinneren Steven Soderbergh, HBOs søsterkanal Cinemax og manusforfatterne Jack Amiel og Michael Begle annonserte det historiske dramaet The Knick, ble først begeistret. Så jeg innså jeg at det skulle handle om et sykehus i 1900, lastet til randen med eksperimentelle keisersnitt, nybrottsarbeid på blindtarmen og mislykkede blodoverføringer.

Men etter sesongen hadde rullet i fred på HBO Nordic, og jeg brukte høsten på Homeland, The Affair, Line of Duty og annet knask, innså jeg at jeg måtte kaste meg i det.  Den ene etter den andre av folk jeg kjenner og stoler på anbefalet serien, og kjæresten min ytret et sterkt ønske om å se gjennom sesongen.

Smart kjæreste. The Knick er en av de beste seriene som har rullet over flatskjermen hjemme i 2014. Det handler om Dr. Thackery, som styrer kirurgiavdelingen på et sykehus gjennom trøblete tider. Den svarte legen Dr. Algernon Edwards kommer fra sykehuseierens tjenerfamilie, og møter motstand fra alle hold da han blir presset inn som nestsjef. Sykehusdirektør Herman Barrow er en slu ål som gjør hva som helst for å holde privatøkonomien flytende, og Lucy Elkins er den lett naive sykepleieren som får en brå oppvåkning, mens Cornelia Robertson er eierens datter og sykehusets ivrigste forkjemper. I kulissene lurer en nonne, en ivrig ire som får betalt per syke kropp han frakter til sykehuset, og en lumsk kinesisk opiumbaron. Flott gjeng.

— For å ta det med operasjoner først. De er tidvis grafiske og bloddryppende, og regissør Steven Soderbergh utnytter kontrasten det hvite operasjonsrommet utgjør mot det mørkerøde blodet som renner og flyter og koagulerer. Men det er en stor redningsbøye for oss operasjonsskeptikere her, nemlig at du alltid skjønner når det kommer. Hender desinfiseres, operasjonskutt diskuteres eller pasienter rulles inn til kirurgene, såvidt jeg husker er det bare ett uannonsert direktehopp til operasjonsbilder. Du har med andre ord god til å finne frem puten. Eller mobilen, som vel er blitt den nye puten.

— Clive Owen er strålende som Dr. Thackery. Karakteren er en oppblåst versjon av William Halstead, en kjent lege fra tidlig 1900-tall. Thackery er en kortluntet kokainentusiast og kirurg av internasjonal klasse. Owen spiller intenst kunnskapsrik og en pioneer innen legefeltet, men er også hissig, egoistisk og beint frem rasistisk etter hvert som dramaet tilspisser seg. Tenk deg kjekkaslegen George Clooney, og fyll ham opp med Aerosmith-aktige mengder koka og et selvbilde som hadde gått hjem i Kardashian-familien. Fascinerende type, om enn ikke alltid like sympatisk.

— Historiene som går gjennom The Knick er gode og fengende. Enten det er Thackerys dualitet som narkoman og briljant kirurg, sykshusdirektørens noe trøblete forhold til den lokale mafiaen, den sorte Dr. Roberts lille butikk-i-butikken, eller Thomas Edison som dukker opp med verdens første opptaksmaskin. Episoden da de lokale irene begår et regelrett opprør i og rundt sykehuset er blant årets mest spennende, og slettes ikke ulik ambassadeepisoden av Homeland.

— Sanne karakterer fra historien dukker opp med jevne mellomrom, og forskning på blodtyper, keisersnitt og diverse ting vi i dag tar for gitt får en fremtredende rolle. Slik blir The Knick ikke bare en dramaserie om sosiale forskjeller og et New York fullt av muligheter og friksjon, men et spennende innblikk i en effektiv tid i vitenskapen hvor blodet sprutet og resultatene kom rullende ut av forskningen. Ikke alt med like stort hell, sjekk bare scenene med Henry Cotton mot slutten av sesongen.

— Steven Soderbergh har aldri vært blant mine favorittregissører, selv om både Out of Sight og Ocean’s Eleven er søndagsfavoritter, men i The Knick gjør han strålende arbeid. Det er lekkert filmet, musikken fra Drive-komponist Cliff Martinez er suggererende, subtil og anakronistisk elektronika, historiene flyter fint inn i hverandre, dramaet på sykehuset presenteres like mye gjennom menneskene som forskningen, og New York fremstår både grelt og fjongt. Tenk deg gatebildet Gangs of New York møter legedramaet i Grey’s Anatomy møter den fiktive NRK-serien Keisersnitt – minutt for minutt. Da har du The Knick. Anbefales.