Tag Archives: Grey Britain

DES: En Seriemorder går løs i Grey Britain

David Tennant gjør sin kanskje beste rolle som seriemorder Dennis Nilsen. Miniserien Des tegner et grelt bilde av Storbritannia i 1983.


Den kanskje beste episoden av årets The Crown-sesong
henter handling utenfor Buckingham Palace. Fortellingen om innbruddstyven Michael Fagan som seter seg ved dronning Elizabeths seng og spør etter sigg, er kanskje ikke helt riktig gjengitt.

Den forteller likevel en viktig historie om et England på 1980-tallet som ikke er pomp, prakt og pompøse kolonitaler.

Des, som for tiden er tilgjengelig på TV 2 Sumo, er lagt til samme tid, 1983. Den tar for seg etterforskningen av seriemorderen Dennis Nilsen. Han blir arrestert da naboen ringer politiet og sier han har funnet menneskerester i sluken.

Da politiet ankommer, forteller Nilsen uberørt at resten av liket ligger i skapet. Han legger til: sammen med et par andre lik, og om dere drar til den forrige leiligheten min, finner dere et dusin til. Alle er unge menn. Mange av dem unge gutter som har rømt hjemmefra og endt opp på gaten i London. Ingen savner dem når Nilsen dreper dem, sminker og koser med likene, skjærer dem opp, koker hodene og brenner restene i hagen eller skyller biter ned i do.

David Tennant har gjort mye bra i karrieren – fra Doctor Who til Broadchurch og Jessica Jones – men topper det hele som Dennis Nilsen. Ingen av de forferdelige drapene vises. Alt er basert på Nilsens arrogante, litt irriterte fortellinger i avhør.

Tennant spiller den usedvanlig vanlige Nilsen til perfeksjon, og gir ham en unik aura av ufyselighet. Håret, mimikken, brillene, de toneløse svarene. Alt er perfekt i sin ubehagelighet.

Des er et portrett av en seriemorder, men også en tidsreise tilbake til 1983. Denne tiden da bakrusen fra the swinging sixties har lagt seg, Margaret Thatcher var i gang med å knuse fagforeninger og arbeidsledigheten trenger seg høyt gjennom Londons smog er godt dokumentert i popkulturen. Miniserien Des stikker enda dypere, og viser frem de grusomste sidene av et England hvor alt ser ut til å skli utenfor stupet.

THE HOUSE: Politisk thriller, Nesten fra virkeligheten

Tom Watson trakk seg som nestleder i britiske Labour. Nå har han skrevet en forrykende thriller fra et Storbritannia rystet av pandemien.

Synes du det blir litt mye politikk og pandemi i virkelighetens monitor? Litt for mange pressekonferanser om smitte og politiske broilere som forsøker å posisjonere seg i virusets rampelys? Da foreslår jeg at du lukker verden ute, og setter av noen vinterkvelder til en forrykende thriller om … politikk, pandemi, broilere og rampelys!

For Tom Watsons The House er – i hvert fall på min leseliste – den første post-virus-thrilleren som koker vellykket og sitrende spenningskraft på covid-19. Forfatteren burde også vite hva han snakker om når han skildrer politikk, for Tom Watson var inntil ganske nylig nestleder i det britiske Labour-partiet. Boken er skrevet sammen med Imogen Robertson. Hun har skrevet et halvt dusin historiske thrillers, og bidrar med godt håndverk og detaljer.

The House er lagt til 2022. England lider av etterdønninger fra pandemien. Psykologisk. Økonomisk. Politisk. Midt i kaoset står Tory-politikeren Phil Bickford,. Owen McKenna drar på sin side i trådene hos et Labour hvor Georgina Maxwell er ung stjerne.

Nå er de politiske motstandere, men i 2008 var de alle Labour-jyplinger som delte leilighet og drømte om å ta over partiet. I denne formative tiden ble det også tatt skjebnesvangre valg. 

Det blir tidlig i The House åpenbart at de tre deler en mørk hemmelighet. Det vil si: det er ingen av dem som helt vet hvem det var som sørget for at kameraten Jay Dewan ble knust politisk så vel som menneske. Og hva var det egentlig som skjedde da de alle dro på Glastonbury for en siste fest før politikkens alvor skulle sluke dem opp?

The House fletter snedig sammen disse to tidslinjene. Tom Watson fyller sidene med bloddryppende intriger, artige referanser til Pulp og Cool Britannia, fargerike unge karakterer som tatt ut av West Wing og House of Cards og et dunkelt indre politisk drama. Så langt i høst har denne post-virus-thrilleren vært den beste flukten fra virusvirkeligheten.