The Cartel – Don Winslows storverk er fullført

Med to bind og 1200 sider om den skandaløse krigen mot narkotika har Don Winslow skrevet den beste og viktigste krimlitteraturen på 2000-tallet.

La oss fortelle dere om en terrorgruppe. Den oppstod i kjølvannet av amerikansk innblanding i et fremmed land. Lederskapet består av tidligere spesialsoldater og andre eksperter. Gruppen kontrollerer store landområder og er mektigere enn staten. De massakrerer sivilbefolkningen uten nåde og hugger hodet av motstandere, i orkestrerte videoer.

Høres det kjent ut? Lenge før ISIS rullet gjennom Midtøsten hadde de mexicanske narkokartellene, og fremfor alt syndikatet Los Zetas, terrorisert befolkningen. Parallellen mellom krigen mot terror og krigen mot narkotika er Don Winslows hovedanliggende. Som det sies et sted i The Cartel: Å bekjempe kartellene med militærmakt er som å slå en flytende kork med slegge. Uansett hvor hardt du slår, popper den opp et annet sted. Det samme kunne vært sagt om terrorkrigen.

Les også: Kokainkrim – fra Wall Street til La Paz

Som Winslow minner leseren om: Narkokrigen er USAs lengstvarende krig. Tapstallene i Mexico det siste tiåret er anslått til 120 000, et så hinsidig tall at bare krigen i Syria overgår den de siste årene. Det finnes ikke noe isolert “mexicansk narkotikaproblem”, minner Winslow om. Uten et amerikansk marked (kokain anslås å omsette for 31 millarder dollar i Statene) – ingen, eller i alle fall radikalt mindre karteller.

Winslow sjokkerte erfarne krimlesere i 2005 med The Power of the Dog, som handlet om de meksikanske kartellenes framvekst fra 1970-tallet til 2004, sett gjennom den amerikansk-meksikanske DEA-agenten Art(uro) Keller og hans nemesis, narkobaronen Adán Barrera fra Sinaloa-kartellet. Voldelig og rå som den boken var, er det rart å tenke på handlingen der bare var en overtyre til det som skulle komme etter.

Likevel anbefaler vi absolutt alle å starte med The Power of the Dog. Ikke bare forklarer den narkokrigens begynnelse og det kompliserte og hatefulle forholdet mellom Art og Barrera — det er også den trolig nest beste thrilleren i verden på 2000-tallet.

For det kan ikke være noen tvil: På topp troner nyutgitte The Cartel. Asbjørn og jeg hadde begge forhåndskjøpt boken til Kindle (den ble sluppet 25. juni) og har gjennom helgen konkurrert om å lese den ut først. På et par dager hadde jeg fortært de tettskrevne 640 sidene, som om jeg hadde fått hjelp av de colombianske brøytekantene boken handler om. Men nei. Lite er bedre enn å flykte inn i en besettende fortelling av denne typen.

Vi nevnte Art Keller og Adán Barrera. Når boken begynner er Keller i eksil og Barrera på murene. Vi røper vel ingen hemmeligheter når vi sier at det raskt forandrer seg. Barrera er tilbake i sjefsstolen. Keller vender tilbake til Mexico. Vi skriver 2004-2005, rett før helvetes sluser åpner i Mexicos narkokrig.

Å lese Winslow er å bli minnet på hvor unik og original han er i en krimverden som domineres av masseproduserte seriehelter, tegneserie-jihadister og generisk Scandinavian Noir. I motsetning til de aller fleste krimforfattere bryr Winslow seg ikke om å fortette handlingen i tid. I stedet er boken bygget rundt enkeltstående kapitler, nesten tablåer, med høyest forskjellige typer folk, som langsomt veves inn i handlingen.

Det briljante her er at Winslow like mye er en melodramatisk telenovela-forfatter som en rendyrket thrillerspesialist. Alle sideplottene hans er fulle av drap og double crossings, så klart, men også barnefordelingstrøbbel, sex, sterke kvinner, prostituerte med store hjerter og andre ingredienser fra såpeoperaens verden. På den måten viser Winslow (som virker god i spansk) at han forstår latinamerikansk litteratur, der kitsch og melodrama aldri er langt unna, selv hos en mester som Gárcia Márquez.

For dem av oss som er glad i Latin-Amerika  generelt og Mexico spesielt er dette også et gjenkjennelig portrett av en middel- og overklasse som gradvis korrumperes av narkopenger, eller velger å kjempe mot dem. Winslows stoff – enten det er om narkokartellenes støttespillere i politi og statsapparat eller fenomener som Blog del Narco – er hentet fra virkelighetens verden.

Winslow blir ofte sammenliknet med James Ellroy (som i kjent stil har utropt The Cartel til narkokrigens Krig og fred!) og selv om den episke utforskingen av USAs skyggesider leder tankene til Ellroys Underworld USA-trilogi, er det viktige forskjeller. Som Ellroy skriver Winslow i en korthugd maskingeværstil, men uten den stakkato telegramstilen som L.A. Confidential-forfatteren har gjort til sitt varemerke. Et varemerke han har brukt så hardt at han kan bli en parodi på seg selv.

Da har The Power of the Dog og The Cartel flere likhetstrekk med George R.R. Martins Song of Ice and Fire-bøker. Ikke bare gifter man seg for å sikre taktiske allianser i begge verkene; ikke bare likner de forskjellige kartellene en hel del om de viktigste familiene i Game of Thrones; det er noe med desperasjonen og overlevelsestrangen som knytter Arya Stark og en type som Chuy sammen.

Likevel, og heldigvis, er Winslow tross alt mer av en humanist enn Martin. Han tar livet av mange personer, men vi sitter ikke med følelse av total nihilisme, som tilfellet var i slutten av Game of Thrones. Da er han mer en hardkokt og hip versjon av Ken Follett, en annen mann som vet å blande spenning og melodrama.

Men først og fremst er Winslows to bind – og de bør leses som én fortelling – et dypt originalt og urovekkende mesterverk om en fortiet og glemt krig. Vi nevnte krigen mot terror i begynnelsen, og likheten til metodene der blir slående i bokens nervepirrende finale, som minner absurd mye om en annen… Nei, forresten, det skal vi ikke røpe nå. Vi misunner dem som har 1200 sider Don Winslow foran seg i sommer. Dette må dere bare lese.