– The Force Awakens blir en klassiker

En av OP-5s lesere gleder seg vilt til Star Wars: Episode VII – The Force Awakens. Lars Frøsland tror den kommende filmen blir en moderne klassiker.

GJESTESKRIVERIER! Det er alltid moro når folk har lyst å synse litt på OP-5. Denne saken kommer fra Lars Frøsland, som så gjerne ville si noen ord om den kommende Star Wars-filmen, The Force Awakens. Siden verken Aslak eller meg er Star Wars-nerder, passet det perfekt. Les, kommentér og kos deg. Asbjørn

Da Disney sikret seg rettighetene til Star Wars for svimlende 34 milliarder kroner, og annonserte at de ville lage tre nye filmer, var det delt respons fra fansen.

forceawakens4

Noen ble begeistret fordi de vil ha mer. Mer av universet George Lucas skapte: den unike blandingen av dystre temaer kombinert med humor og absurde karakterer. Noen reagerte selvfølgelig mer kritisk. De opplevde episode 1 (1999) og de to påfølgende filmene som en hån mot den «originale» serien. Den følelsen vil de for alt i verden ikke oppleve igjen… De vil forholde seg til at Star Wars kun er A New Hope fra 1977, The Empire Strikes Back og Return of the Jedi.

La det være sagt at filmene George Lucas laget på slutten av 1990-tallet, og videre inn i det nye årtusenet, var vel så «originale» som de tre første. Dette var alltid Lucas’ plan.

Jeg er blant de mer «liberale» Star Wars-fanatikerne. Jeg liker faktisk episode 3 fra 2005 like godt som de gamle klassikerne. Revenge of the Sith er en glimrende film, med en av de vondeste scenene jeg har sett i en spillefilm (når Jediene slaktes). Se den på nytt, uten fordommer.

forceawakens2

Derfor var også nyheten om nye Star Wars-filmer en gladnyhet for meg. Og jeg tror faktisk vi kan vente oss tre nye klassikere. Tre nye filmer som vil bergta dagens filmgenerasjon – og skape en tid der «the force» snakkes om like mye som Kardashian, Netflix og iPhone.

Min optimisme skyldes primært tre ting:

1. Episode 1 & 2 – «what not to do»:

Den største feilen George Lucas gjorde da han laget de «nye filmene», var å endre dynamikken mellom det humoristiske og det alvorlige. For meg er undertonen i Star Wars mørk. Det handler om en dramatisk kamp mellom det gode og det onde. Filmene er i utgangspunktet mørke, men med mange innslag av humor og lysere scener. Det gjør dem unike. Det gjør dem elsket.

Da episode 1 ble sluppet i 1999 så man en motsatt dramaturgi. Det var en langt mer barnslig film – riktignok med innslag av alvorlige scener. Det at den fryktelige pod-racing-scenen ble viet så mye tid, vitnet om at Lucas ville nå ut til et ungt publikum. Dynamikken var snudd. Det ble for mye tull, godt representert ved at Jar Jar Binks var en hovedkarakterene. Jar Jar er i utgangspunktet en klassisk Star Wars-karakter, men i filmene fra 70- og 80-tallet, ville han vært med i én eller to scener – ikke halve filmen.

The Force Awakens-regissør JJ Abrams har fått med seg fansens syn på de gamle versus de nye Star Wars-filmene. Jeg er nesten sikker på at han har brukt de nye filmene (riktignok ikke så nye lengre) som inspirasjon – kanskje med slagordet «what not to do»? Abrams og produsentene har altså to trilogier å la seg inspirere av: én elsket og én langt mindre populær. Det hadde ikke George Lucas. Han prøvde å følge med i tiden, og benyttet så mye dataanimerte effekter at de «nye» filmene mistet mye av sin opprinnelig sjarm.
– Det er Star Wars, så det kommer til å bli mye CG (computer graphics), men vi var ekstremt opptatt av å ikke bruke det (CG) der det ikke var nødvendig. Det var viktig for oss å fysisk bygge settene, for å gjøre det autentisk, uttalte JJ Abrams på Disney-konferansen D23 i august i år.

Abrams sier også at det ble brukt mye tid og ressurser på å ta med seg Millenium Falcon ut av studio, slik at scenene i sollys faktisk var spilt inn utendørs.
– Man kan etterligne sollys, men det blir aldri det samme som ekte sollys. Man merker når det er ekte, sa Abrams i samme intervju.

I trailerne ser man tydelig at universet i The Force Awakens minner mer om det i de gamle filmene. Det ser ekte og troverdig ut, og basert på de få minuttene fansen har fått servert, er det god grunn til å forbli optimist.

Visste du at George Lucas alt hadde begynt å planlegge en ny Star Wars, men Disney valgte å ikke bruke Lucas’ ideer? Det mener jeg var en riktig vurdering av Disney. Det er en enten eller-situasjon – enten Lucas eller ikke Lucas. Da den legendariske filmskaperen valgte å selge rettighetene (Lucasfilm) til Disney, var det nok like greit at Disney tok fullstendig kontroll og kunne tenke i nye baner. Jeg er redd noen av Lucas’ metoder kanskje er litt utdatert, og jeg er redd han ville (mis)brukt moderne teknologi for å kompensere.

forceawakens3

2. Hollywoods endring:

En annen faktor som gjør meg positiv, er retningen Hollywood har tatt de seneste 10-15 årene. Klart, jeg savner noen ting fra gode, gamle Hollywood. De klassiske mafiafilmene, de herlige humørsprederne fra 80-tallet (Beverly Hills Cop, Back to the Future, osv.) og de følsomme storfilmene fra 90-tallet (Forrest Gump, Shawshank Redemption). Likevel tror jeg dette er en glimrende tid for å lage nye Star Wars.

De populære franchisene med James Bond og Batman forteller en historie om Hollywoods utvikling. James Bond gikk fra den svakeste 007-filmen noensinne (tullete Die Another Day i 2002), til en av de sterkeste i Casino Royale (2006). Bond-trenden har fortsatt, og Daniel Craig-filmene soper inn penger.

Det samme skjedde med Batman. Batman & Robin fra 1997, med George Clooney i hovedrollen, er helt absurd svak. En elendig film, som representerte Hollywood på den tiden: overdrevet og barnslig. Da Christopher Nolan i 2005 ble ansatt for å lage en ny trilogi, fikk vi se en helt annen Batman. Filmene regnes som noen av de beste i superhelt-kategorien. Alle tre er uhyre sterke.

Kanskje ikke tilfeldig at den desidert beste av de «nye» Star Wars-filmene, også er den siste? Revenge of the Sith ble sluppet i 2005 – samme år som Nolans første Batman-film, og bare ett år før Casino Royale. Utviklingen i film-hovedstaden var i gang. Hollywood blir kanskje kjedeligere, men filmene blir bedre.

forceawakens1

3. Nostalgi:

Å se Harrison Ford ikle seg Han Solo-vesten og den frekke trøyen med den dype utringingen – se Han Solo reise i lightspeed sammen med sin konstant forkjøla venn Chewbacca, kan ikke bli annet enn lekkert. I tillegg kan vi glede oss til å se Princess Leia, Luke Skywalker, Darth Vaders hjelm, sith’er, Storm Troopers, lightsabers og uendelig mye mer. Uansett om kvaliteten på manus ikke er all verdens, vil de nevnte faktorene alene være verdt kinobilletten.

Her kommer også min største frykt. Aldri i mitt liv har jeg gledet meg så mye til en film før. Og til tross for at jeg er optimist, er jeg også nervøs. Jeg nevnte nostalgi med positive fortegn, men det kan også slå feil ut. The Force Awakens trenger at Han Solo & co. spiller en rolle – at de betyr noe. Det er ikke nok å ha dem med bare for å ha dem med. Alles øyne er rettet mot Harrison Ford (Han Solo), Mark Hamill (Luke Skywalker) og Carrie Fisher (Princess Leia) – skuffer de, eller rollene deres, vil det kunne ødelegge Star Wars-returen.

Basert på trailerne får man inntrykk av at særlig Harrison Ford spiller en stor og betydningsfull rolle. Fallhøyden er enorm!

Tilbake til det positive: det er verdt å nevne at jeg likte det JJ Abrams gjorde med Star Trek. Han fornyet Star Trek, samtidig som han bevarte essensen i universet. (Abrams har enda bedre råmateriale å jobbe med nå! Star Trek er stilig; Star Wars er episk.)

Manuset har Abrams skrevet sammen med Lawrence Kasdan. Sistnevne har flere ganger samarbeidet med George Lucas, og han var manusforfatter på både The Empire Strikes Back og Return of the Jedi, i tillegg til Indiana Jones-suksessen Raiders of the Lost Ark. Det er all grunn til å tro at Abrams har den perfekte makkeren i Kasdan.

Visste du at filmens budsjett er på 200 millioner dollar? Det tilsvarer i overkant av 1,7 milliarder kroner. Til sammenligning kostet storfilmen Interstellar 165 millioner dollar å lage, mens Spectre (James Bond) kostet faktisk mellom 45 og 100 millioner dollar mer enn den nye Star Wars-produksjonen. Verdens dyreste film er Pirates of the Caribbean – On Strangers Tides, som kostet utrolige 378 millioner dollar.

I tillegg skal det bli en glede å se Star Wars i 3D. Jeg nevnte at jeg var en liberal film-fanatiker?

Jeg kan ikke forestille meg et univers bedre egnet for 3D-teknologien enn Star Wars. Den lysegrå Millenium Falcon i det mørke universet, vil se vakker ut med 3D-brillene på. En god 3D-scene gjør det vakre vakrere og det intense enda heftigere – jeg forstår fint lite av problemene mange har med 3D-teknologien. Gi meg den beste filmen, med den beste teknologien: gi meg Star Wars i 3D.

Fundamentet er der. Mulighetene er der. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet, og vente på svaret: blir The Force Awakens en ny Star Wars-klassiker?

Tekst: Lars Frøsland

Star Wars: Episode VII – The Force Awakens har premiere på norske kinoer 16. desember.