The Newsroom: serien når nye høyder

redteam_1Det tok 19 episoder, men nå er The Newsroom blitt serien jeg håpet den skulle bli. Episode 7 av sesong 2 oppleves stor, viktig og dramatisk.

I går benket jeg meg for å se episode 8 av sesong 2 av The Newsroom, Aaron Sorkins serie om det fiktive Atlantis Cable News (ACN). Det viste seg at på grunn av Labour Day i USA er det ikke ny episode denne uken, og da fikk jeg tid til å tenke litt over denne underlige serien. Og da må man blogge om det. Blogito ergo sum!

For S02E07 (episode 7 av sesong 2, kremt) løftet omsider The Newsroom opp til det nivået jeg har ønsket at serien skulle levere. I episode etter episode har jeg irritert meg mørkegrønn over at karakterenes interessante vurderinger av redaksjonelle utfordringer og mediaetiske problemstillinger har stått i grell kontrast til deres håpløse tilnærming til vanlige dagligdagse ting som forhold, kjærlighet og medmenneskelighet.

Les også: Vi oppsummerte sesong 1 av The Newsroom etter de første episodene

For all del, West Wing-karakterene (Sorkins store gjennombruddsserie) hadde sine klumsete håndteringer av kjærlighet og slikt. Jeg mener, West Wing BEGYNNER jo med at Sam Seaborn ligger med og ved en feil bytter personsøker med en prositituert, som han så vil redde fra hennes promiskuøse yrke, blant annet ved å storme inn på en middag hun har med noen rike Washington-folk. Jommen bra CJ og Toby setter Sam på plass.

Les også: Aaron Sorkin – Geniet bak The Newsroom

Men disse romantiske og personlige avstikkerne bidrar mest til å gi karakterene kjøtt og blod. Det viser at de ikke bare er politiske dyr, men mennesker med privatliv og følelser  og problemer og utfordringer og gleder og hva som helst. Tenk bare da Toby hedrer krigsveteranen som er blitt uteligger med statsbegravelse eller da han prøver å lappe ekteskapet sitt, den ulidelige triste sekvensen der Leo kommer hjem til en kone som er i ferd med å flytte ut, forholdet mellom Charlie og presidentdatteren Zoey (spilt av hun fra Mad Men, forresten), CJs melankolske forsøk på å skaffe et forhold som fungerer sammen med jobben. Alt sammen perfekt vevd inn mellom internasjonale kriser, den daglige gangen i den vestre fløyen, episke pressekonferanser og storslagne politiske slag i Kongressen.

Les også: The Newsroom sesong 2 oppsummert etter fire episoder

I The Newsroom er de dype personlige utfordringene erstattet av klumsete Sex & The City-problemstillinger eller The Hills-aktige hun-er-forelsket-i-ham-men-han-er-sammen-med-en-annen trekantdrama. Husker dere da Maggie og typen ligger i trappen og småkysser under en viktig valgnatt i sesong 1? Saklig.

UANSETT: det jeg skulle frem til, er at de siste episodene av The Newsroom har gått bort fra de mest endimensjonale kjærlighetsdramaene, og konsentrert seg om beinharde konflikter, dramatiske avgjørelser i redaksjonslokalet, store egoer som krasjer sammen, skinnfeller som blir solgt lenge før bjørnen er skutt, og best av alt: ubehagelig aktuelle politiske situasjoner.

Dere som har sett serien, skjønner at jeg snakker om saringass-dramaet som har blitt brettet ut sakte og sikkert siden starten av sesong 2 (ikke noen spoiler her, du får vite det med en gang i starten av sesongen). Hvem snakker sant, hvem lurer hvem, hva i huleste er det han deep throat-karen holder på med, og hvor langt er noen villige til å gå for å skape en Pulitzer-vinnende reportasje?

Karakterene Charlie og Will blir stadig bedre, Mackenzie er den store red-sjefen hun ble introdusert som i starten av serien, og karakterene får boltre seg som det man skal være i et newsroom: journalister. Scenen da Jane Fonda omsider kommer inn? Gåsehud. Det er også åpenbart at Aaron Sorkin og manusgjengen er i storform når de får skrive ra-ta-tat fagdialog i stedet for jordbærdropsklissete loveydovey for å tiltrekke seg bredere seergrupper. Skomaker, bli ved din lest? Det funker for Sorkin.

Det er muligens ikke 100% realistisk, men det føles stort, viktig, intenst og dramatisk. Slik jeg hele tiden hadde håpet at The Newsroom skulle bli. Endelig er serien der jeg vil den skal være. Til alle dere som hoppet av etter første sesong, eller droppet serien på grunn av varierende anmeldelser i starten: det er verdt å se alt bare for å nyte episode 7 av sesong 2.

Hva synes du om The Newsroom? Hvor mye har du sett? Kjør på i kommentarfeltet.