Tidenes 5 beste legeserier


De redder liv, er morsomme, og har drama på arbeidsplassen. Men hvilken legeserie er egentlig den beste? Dr. Wasim Zahid fra Rikshospitalet kårer sine 5 favoritter.

Til daglig er Wasim Zahid lege
ved Rikshospitalet i Oslo, og han har også blogget om yrket sitt hos Aftenposten. Han er med andre ord en vaskekte fagmann, og da er han selvsagt også levende opptatt av TV-serier som handler om leger.

For denne underlige arbeidsplassen som et sykehus tross alt er, er perfekt seriemateriale. Liv og død overalt, tragedie og seier om hverandre, og hele tiden enorme mengder prestisje som står på spill.

Så vi fikk ham til å lage sin liste over de 5 beste legeseriene gjennom tidene, sjekk rangeringen og svarene hans her:

5. The Royal (2003 – 2011, 87 episoder)
Britisk TV serie (2003-2011) satt til 1960-tallet i landlige omgivelser i England. Handlingen er veldig typisk for sin samtid og reflekterer de samfunnsendringene som fant sted på 60-tallet. Kampen mellom konservative og progressive verdier, moralske dilemmaer. Serien er en stor kontrast til mange av de andre legeseriene som baserer seg tungt på teknologi og moderne medisin i store sykehus. På det lille sykehuset i The Royal står mellommenneskelige relasjoner mer sentralt: http://en.wikipedia.org/wiki/The_Royal

4. House (2004 – 2012, 177 episoder)
Det er mange grunner til å inkludere dette showet i listen, da den skiller seg ut på mange måter. Rent medisinsk er det den mest kompliserte serien. De bruker svært avanserte medisinske uttrykk og tar opp cases som er svært tunge og vanskelige. Alt som sies og gjøres er plausibelt, dog overdrevet. Dessuten er det jo fascinerende hvordan House kan være en drittsekk og et geni samtidig.

3. Scrubs (2001 – 2010, 182 episoder)
En god latter forlenger livet. Scrubs er en sitcom, med endel typisk litt platt amerikansk humor. Men samtidig tar den også opp endel av de vanskelige og etiske dilemmaene som unge leger møter. Serien står og faller med geniet Zach Braff som spiller hovedrollen.

2. M*A*S*H (1972 – 1983, 251 episoder)
En genial serie hvor handlingen er lagt til Koreakrigen, men hvor mange av temaene som ble tatt opp også hadde paralleller til Vietnamkrigen. Da jeg så denne serien som barn/ungdom på 80-tallet trodde jeg det hovedsakelig var en komedie (den hadde komiske elementer), men etter at jeg selv ble lege og så den igjen, skjønte jeg hvor dyp den til tider var i det den tok opp krigens brutalitet og absurditeter. Den vanskelige situasjonen kirurgene var i, og de tøffe valgene de måtte gjøre. Lengselen etter å komme hjem, permisjon etc.

1. E.R. (1994 – 2009, 331 episoder)
I mine øyne den soleklare vinneren. Legeserien over alle legeserier. Skapt av geniale Michael Chrichton (Jurassic parc) som også selv var utdannet lege. Denne serien fikk meg gjennom medisinstudiet, da jeg ikke var så motivert. Dette er den mest realistiske serien. Handlingen er satt til et offentlig sykehus i Chicago, og fremstillingen av både pasientene og legenes hverdag er svært realistisk (om enn noe romantisert til tider). Det var en natrulig progresjon i sesongene. Turnuslegene i de første sesongene ble etterhvert fast ansatte og etterhvert overleger. Det var veldig lett å identifisere seg med de ulike karakterene. Konfliktene mellom legene og problemene legene hadde i sine forhold/med sine ektefeller/kjærester var også realistiske. Legene var ikke portrettert som perfekte og superkjekke (bortsett fra Clooney) slik de feks er i Greys, men de var ordinære og hadde sine feil og mangler. En utrolig inspirerende serie, og den eneste som noen sinne har fått meg til å felle tårer.