TRUE DETECTIVE s01e08: Finale!

True-Detective-Season-Finale
Vi oppsummerer True Detective-finalen.

Etter ni uker med True Detective (åtte episoder pluss en Super Bowl-pause) er det nå slutt på historien om Rust og Marty. Vi har oppsummert jevnt og trutt siden episode 3, og latt oss begeistre stort av denne mørke, mystiske og nesten magiske TV-serien fra HBO. Jeg har akkurat sett ferdig siste episode, her er et rykende ferskt førsteinntrykk:

Her kan du se alt vi har skrevet om True Detective

Les også Aslak sin oppsummering av hele sesongen

— Omtrent dette skjedde i løpet av den siste timen i Louisiana:
td-summaryDen artige oppsummeringen er hentet fra Wikipedia. men ble endret ganske kjapt. Den er likevel ganske nøyaktig, for som vi hadde en liten mistanke om etter forrige episode: True Detective rundet av som en lineær, tilsynelatende tradisjonell krimserie.

— Jeg er nok litt skuffet over at det dreide seg mot politibuddy-krim i de to siste episodene, men samtidig var det kanskje slik det måtte bli? For når alt kommer til alt, og sett med etterpåklokskapens briller, handlet vel True Detective mer om Rust og Marty enn det store krimplottet?

— For mens serien avsluttet som en semiokkult horrorfilm fra videooppveksten (tenk Deliverance, American Gothic), ble det gjort på lekkert og effektivt vis. Sekvensen ute i skogen – med et bisart skrekkkabinett under Louisianas grønne sumplandskap – var mesterlig filmet og laget, og de ekle incestscenene og den creepy spaghettimonstermorderen ble ikke forsøkt gjort smartere og mer avansert enn hva som kan virke noenlunde troverdig. Jeg vil dog påpeke at en 50 år gammel mann som plystrer mens han maler en barneskole, og tar pauser mens han stirrer på ungene, aldri er til å stole på. Husk det neste gang du slipper kids ut i skolegården, kjære barneskolelærer!

— Avslutningen med nok en briljant Rust/Marty-dialog utenfor sykehuset var vakker, og satte et fint punktum for det serien egentlig har handlet om: forholdet mellom to karer, deres vei fra tidlig partnerskap, gjennom private helveter og tilbake, og til slutt en form for avslutning på denne bisarre historien. True Detective handlet egentlig aldri om den onde konspirasjonen og de ødelagte samfunnsstrukturene som tillot at mennesker ble drept og mishandlet på groveste vis. Det handlet om Rust og Marty, og hvordan livene deres vevet seg inn i hverandre, før de gikk hver sin vei og til slutt fant hverandre i en bromane-aktig elendighet.

— Jeg har ikke latt alt synke inn, men jeg har følelsen av at de forskjellige hintene som ble lagt ut gjennom serien (dokkeleken til Martys datter, scenen da døtrene hans leker i hagen, hvem var på videoen?, hvor ble det av Tuttle og gjengen osv) har mer å by på enn bare å tease oss. Var planen hele veien å lage en moderne Wizard of Oz eller The Shining, verk som er analysert opp og ned i mente av dedikerte fans? Snakker vi en moderne Twin Peaks her, hvor fans samles for å diskutere The Yellow King og Carcosa til de blir grønne i ansiktet de også? Jeg er hvert fall sikker på at True Detective skal sees igjen med lupe om ikke veldig lenge.

— Jeg likte hvordan serien rundet av ute på gården, i den grelle og superlekre location med gangene og himmelåpningen, før kamera sveipet over Louisianas elver, åkrer og dystre landskap. Sykehussekvensene var akkurat passe avrundende og ikke-konkluderende, slik at den uroen og det mørket som har preget serien ble tatt vare på. Det er kanskje litt lys der ute, Rust, men det er faen ta en bekmørk verden også.

…nok for nå, må la dette synke litt. Skulle bare oppsummere mens den gule kongen fremdeles er brent fast på hjernebarken.

Hva synes dere der ute? Kjør på i kommentarfeltet!