Vi triller terning på Harry Hole-bøkene

Jo Nesbø er Norges store litterære eksportvare og selger visstnok en bok hvert tjuesjuende sekund i den store verden. Men hvilket terningkast får bøkene om Harry Hole?

Ja, så var det Nesbø da. Tusenkunstneren, fotballspilleren, popsangeren, den internasjonale stjerneforfatteren. Det meste er allerede skrevet om ham, så OP-5 skal ikke gjenta for mye.

Men: Vi har selvsagt enorm respekt for forfatterskapet. Og vi har lest det nøye i mange år. For hvilken av krimromanene hans er egentlig best? Vi går kronologisk til verks.

Les mitt intervju med Nesbø ved å følge denne linken

Flaggermusmannen (1997)
Nesbøs kritikerroste debut handler om en seriemorder i Australia. Allerede her ser vi tilløp til krimkongen som skal innta tronen senere. Plottet er tett og spennende, men Harry Hole er ennå ikke ferdigskapt. God backpackerkrim, men langt fra noe mesterverk.
Terningkast 4

Kakerlakkene (1998)
I likhet med debuten utspiller denne seg også langt unna Norge, i Thailand, der Hole må etterforske mordet på den norske ambassadøren. Selv om den har en ganske kul expat-koloritt av horehus, opiumsbuler og templer, er dette den eneste boka i serien som kjedet meg. Plottet virker ganske rotete, personene er intetsigende, med et par unntak: Det er her Tom Waaler dukker opp for første gang.
Terningkast 3

Rødstrupe (2000)
Nesbøs gjennombrudd er boka der Harry vender hjem til Oslo, og den første av bøkene som slo an i utlandet. Som så ofte i kriminallitteraturen er det hendelser fra krigen som kaster skygger inn i nåtiden, i dette tilfellet en gruppe frontkjempere ved Leningrad. Men Nesbø har en unik nærhet til krigsskildringene, og syr det sømløst inn i en Sjakalen-inspirert fortelling om et attentat som Hole må stoppe. Veldig, veldig bra.
Terningkast 5++

Sorgenfri (2002)
Den andre boka i den uoffisielle Oslo-trilogien til Nesbø, om Harrys kamp for å avsløre den korrupte kollegaen Waaler og hans våpensmuglerliga. Samtidig har kjærlighetshistorien med Rakel blitt viktigere. På overflaten handler det om noe så gammeldags som bankran. Nesbøs urtypiske plottriks, identitetsforvirring, er selvsagt med. Pluss også for Ola Bauer-referansen i tittelen, minus for at boka ikke virker helt gjennomarbeidet.
Terningkast 4

Marekors (2003)
Grunnen til at jeg synes Marekors er den beste boka i serien er at gjerningsmannens motiv er aller best turnert her. Det er rett og slett ganske briljant, troverdig og rørende. Men før vi kommer så langt har Harry vært på jakt etter en seriemorder, samtidig som det endelige oppgjøret med Waaler nærmer seg. Oslo-beskrivelsene har Nesbø aldri gjort bedre, boka har en herlig sommerfeeling vi kjenner fra Ulf Lundells Jack eller Saabye Christensen.
Terningkast 6

Frelseren (2005)
Mens forrige fant sted på sommeren, er Frelseren førjulskrim. Det er vinter og iskaldt. Harry må etterforske mordet på en Frelsesarmeen-soldat, en jakt som fører ham til Balkan. Denne boka har en herlig klipping mellom Harry og gjerningsmannen. Men jeg synes fortellingen har for mange perspektiver, noe som kan virke rotete. Men løsningen på plottet er strålende, nesten genialt.
Terningkast 5

Snømannen (2007)
Her dukker en seriemorder opp igjen, for første gang siden debuten (jepp, Marekors er ikke seriemorderkrim). Nesbø tar en annen velkjent variant i moderne krim: Et plott som kretser rundt arvelige sykdommer. Dette er vel den av bøkene der man ganske lett kan gjette morderen om man følger med. Likevel synes jeg dette var veldig spennende og intenst. Minus for dreiningen mot horror og det groteske.
Terningkast 5-

Panserhjerte (2009)
Om forrige bok var drøy, blir det ikke bedre her. Her er torturen så stygg og drapene så bestialske at de fylte meg med likegyldighet. Dessuten er Hole stort sett ute av byen. I ødemarka tok jeg meg i å savne Oslo. En overfylt og kaotisk fortelling. Den boka jeg liker minst i serien.
Terningkast 3-

Gjenferd (2011)
Harry vender tilbake til Oslo for å bistå Rakels sønn, som er siktet for drap. Liker veldig godt at dette er en urban fortelling, åpenbart inspirert av The Wire mer enn skrekkfilmer. Jeg-fortellingen fra Oslos narkomiljø er velskrevet, sterk og faktisk ganske gripende. Plottet er også smart. Om jeg har noe å utsette er det at fortellingen tar av for mye på slutten. Men den gåtefulle Sopranos-slutten er kul da. Mangler bare Journeys Don´t Stop Believin i bakgrunnen. Er Harry død? Neppe.
Terningkast 5

Hvilken Harry Hole-bok liker dere best? Legg igjen kommentarer under!

  • Jo Skårderud

    Flott anmeldelse. Kan ikke huske at jeg likte marekors så godt. men skal ta en ny titt på den. Ellers enig. Panserhjerte er seriens definitive nedtur. Synes Gjenferd er en flott avslutning på serien, men det er klart han er død, ingen vits i å lure seg selv.

    • Kent

      Merkelig hvor ulik tolkning folk gjør seg om slutten på “Gjenferd”. For meg var det aldri noen tvil om at Harry fortsatt var i live.

      • Laresp

        Lett og skjønne at det ikke er like klart for alle, men jeg ble ihvertfall lettet da jeg skjønte at det “sannsynligvis ikke var slutt” på de siste sidene. Alle bøkene er terningkast 6 utifra hva jeg liker, og Snømannen og Panserhjerte er det med gullterning!:-)

    • Dan Nordby

      Hh er ikke død, da Nesbø har bekreftet at han jobber med neste bok i serien

  • Har kun lest de to første, og i likhet med deg synes jeg Kakerlakkene ble i det kjedligste laget, noe som har ført til at jeg ikke har giddet å forsette serien. Men hvis Rødstrupe skal være så god, burde jeg vel prøve meg på den

  • Rødstrupe er en favoritt, og med pappa Nesbø sin historie som frontkjemper som bakteppe, får den også en tilleggsdimensjon. Har ikke lest de siste, men sikkert like greit å ta hele serien i et jafs. Fin gjennomgang.

  • Enig i mye, men syns du bør nedjustere Snømannen til en firer. At Marekors skal være bedre enn Rødstrupe er jeg usikker på, men kan være en ny gjennomlesning må til. Jeg syns og du er vel streng mot Panserhjerte. Syns den bør opp og snuse på fireren. Og jeg tror (håper) heller ikke Harry er død.

  • Imlo

    Enig i 3’er til Panserhjerte… Datt av Harry Hole lasset da. For bestialsk, fikk bilder på netthinna jeg ikke ville ha der! Kanskje jeg må på igjen og lese Gjenferd.. ?

  • Heidi Espedal

    Jeg har lest alle bøkene, men nå fikk jeg lyst å lese alle på ny! Selv kakerlakkene.

  • Anonymous

    Flaggermusmannen er årsaken til at jeg aldri ble noen Hole- eller Nesbø-fan. Starten i boken med en Hole som er en smule forfyllet og som våkner opp på et hotell i Sydney var så “ensom detektiv-klisje” at jeg ble veldig skeptisk. I tillegg kom det en solid dose belærende “info” om aborginernes historie i Australia. Da falt jeg av og grep tak i en Robert Wilson-bok istedet. Nesbø skriver som han snakker. Er han moldenser eller østlending? Det er noe klisjeaktig over språket hans. At han må ty til det ekstreme i vold føles tomt i etterkant.

    Men Hodejegerne var bra.

    • Anonymous

      Jeg startet selv også med Flaggermusmannen og synes det var en så gjennomført dårlig krimbok at jeg aldri har vurdert å gi Nesbø en ny sjanse. Firer på terningen for Flaggermusmannen? Kan jeg ikke forstå. Men kanskje jeg likevel skal gi en av de antatt bedre bøkene en sjanse.

  • harryhole23

    har lest de fleste harry hole-bøkene og er stort sett enig med disse vurderingene – med et stort unntak: panserhjerte.

    i min mening er det en av de utvilsomt beste hole-bøkene. ja, den er til tider altfor bestialsk og blodig (men det er et minus ved flere av bøkene til nesbø, ikke bare panserhjerte), men den har et intelligent plot, er elegant komponert, og siste halvdel av boka er svært spennende. jeg ville gitt den karakteren 5.

  • Arthur

    Det er krimheltklisjéene vi kjenner igjen og liker – men troverdigheten forsvant etterhvert som HH ble klisjéfylt helt ut i karikaturen. I tillegg synes jeg språket i bøkene gikk fra bra til dårlig, eksempelvis setninger som begynte med “som” eller “men” – fordi en eller annen har sagt at det må være punktum, og ikke komma. Det skapte støy og irritasjon, istedenfor flyt.

  • Sindre Holme

    Jeg rangerer Panserhjerte foran Rødstrupe. Sistnevnte har noen språklige løsninger som irriterer meg og som er for klisjefylte. Panserhjerte er et virrvarr av tråder, men jeg lar meg imponere over nøstingen og avslutningen her. Definitivt for bestialsk, og jeg har ikke lyst til å lese den typen syke skildringer igjen, men den er ambisiøs på en måte som jeg liker.

  • KimK

    Stort sett enig, men Gjenferd er terningkast 3 for min del. Jeg fikk også assosiasjoner til The Wire, men syntes det ble litt banalt og fattigslig. Figurene fremsto som svært endimensjonale og ble derfor aldri spesielt interessante, Til tider minnet boken meg om skolestilene jeg skrev etter å ha sett litt for mange action- og krimfilmer fra Hollywood.

  • Stig

    Leste Snømannen først og har mye å takke den boken for, den åpnet mine øyne for norske forfattere som jeg ikke hadde fra før. Den står fortsatt høyt på lista over favorittbøker uansett forfatter. Resten av Hole bøkene ble lest kronologisk og det tror jeg er en stor fordel for i det hele tatt å like bøkene, kvaliteten og nerven varierer i bøkene og terningkastene mine ville nok ikke vært mye annerledes …

  • Digger gjennomgangen av disse, som av Hamilton. Merker likevel jeg er den her som har en annerledes favoritt. Jeg digger Sorgenfri hardt, en klar 6’er på terningen, men jeg er en sucker for “overraskende vendinger”, i Deaver-stil. Vet det ikke er alle som liker slikt..

  • Pingback: KRIMPRATEN: Thomas Enger | OP-5()

  • Pingback: Hårsår Hennie? | OP-5()

  • Pingback: Harry Hole var ikke død | OP-5()

  • Pingback: OP-5 intervjuer Jo Nesbø live. Bli med på Harry Hole-lansering? | OP-5()

  • Pingback: 5 tanker om Politi av Jo Nesbø | OP-5()

  • Pingback: Nesbø fyker til topps på bestselgerlisten til NYTimes | OP-5()

  • Pingback: Vi har lest Sønnen av Jo Nesbø | OP-5()

  • Pingback: Krimfestivalen: 5 anbefalinger | OP-5()

  • Pingback: Første klipp fra The Snowman: Oslo som et veldig mørkt postkort | OP-5()