Hva ville du gjort under krigen?

Historien om agenten Wilhelm Holst er så usannsynlig at den bare kan stamme fra virkeligheten.  Vi leser Eit hemmeleg liv om den norske krigshelten.

Når jeg leser bøker om den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig, hender det at jeg stopper opp: Hvordan ville jeg selv manøvrert i det ideologiske landskapet på denne tiden? Spørsmålet kan virke selvopptatt, men går egentlig til kjernen av hvorfor vi leser historie.

Ville jeg blitt fascistisk kollaboratør? Hadde jeg vervet meg som sosialistisk frivillig i Spania, eller blitt SOE-agent? 

Sannheten er at tilfeldigheter og ytre omstendigheter langt på vei styrer livene våre. Ta Wilhelm Holst, den ukjente krigshelten som Sigrun Slapgard skriver om i den uhyre spennende og stemningsfulle virkelighetsthrilleren Eit hemmeleg liv (Samlaget 2020).

Holst var en middelaldrende forretningsmann på randen av konkurs. I utgangspunktet ingen idealist. Likevel ble han virvlet inn i en malstrøm som gjorde at få nordmenn gav et større bidrag til den antifascistiske sak enn ham. 

Eller hva skal man si om bårebæreren som redder livet til utallige Spania-frivillige under borgerkrigen 1936-38? Som blir rekruttert av den britiske sabotasjeorganisasjonen SOE til hemmelige oppdrag i Frankrike? 

Men dette er bare en flik av en historie så dramatisk at den knapt kunne blitt diktet opp. Mens kona er i Norge med de tre barna, innleder Holst et forhold til den britiske agenten Madge Addy. Under kampene i Norge våren 1940 blir de to tenåringssønnene skutt som represalier av fremrykkende tyske soldater. Det er så hjerteskjærende at vi knapt kan forestille oss det. 

Til tross for dette, eller kanskje derfor, blir Holst sentral i å organisere fluktruter for flyktninger i Frankrike. Samtidig leder han en fransk motstandsgruppe gjennom grumsete farvann av kollaboratører og angivere i spionredet Marseille. Få andre nordmenn kan skryte av å ha mottatt både den franske æreslegionen og vår egen St. Olavs orden i krigstid. 

Leseren blir sittende ytterst på stolen: Hva slags materiale er det denne fyren er laget av? Kanskje er det umulig å svare på. Men trolig er sannheten at en høyttravende idealist ikke ville kommet fra denne fortellingen i live. 

Noen andre boktips fra samme tid:

Krigens penn
av Sigrun Slapgard (2002)
— Historien om den norske krigskorrespondenten Lise Lindbæk var mitt første møte med Slapgards fortellerkunst. Et veldig bra portrett av en spesiell dame – og samtidig et godt tidsbilde. 

Agent Zigzag
av Ben MacIntyre (2007)
— Apropos iskalde agenter: Eddie Chapman var en britisk småkjeltring som klarte å jobbe for både briter og tyskere under krigen. Her er også Norge godt representert, Agent Zigzag jobbet også i Oslo under krigen. En ellevill historie.

Homage to Catalonia
av George Orwell (1938)
— Har en forfatter noen gang klart å fange 1900-tallets ideologiske strid mellom fascisme og sosialisme – og internt på venstresiden – like godt? Tror ikke det. Orwells selvbiografiske historie er samtidig en rå krigsskildring. Denne bør alle tenkende mennesker lese. PS: Den norske utgaven er så vidt meg bekjent ikke lenger tilgjengelig, men enkel å finne på engelsk.

 

Oscar-stemning med Black Panther?

Black Panther Party-sjefen Fred Hampton ble skutt og drept i et FBI-raid en morgenkvist i Chicago i 1969. Historikere er med årene blitt enige om at det som en gang ble ansett som et «justifiable homicide» egentlig var et bestilt politisk drap fra FBI. Judas and the Black Messiah handler om Hampton og William O’Neal, karrierekjeltringen som solgte ut Hampton til FBI.

En kinopremiere er ikke det den en gang var (altså før mars 2020). Judas and the Black Messiah har uansett nå blitt vist på festival og for kritikere, så reaksjonene har begynt å komme. Det ser ut som de fleste mener at filmen er ok pluss, men at Daniel Kaluuya gnistrer i rollen som den drepte Black Panther-sjefen Fred Hampton.

«In Judas and the Black Messiah, Daniel Kaluuya gives an electrifying performance that raises the hairs on the back of your neck», skriver nettsiden RogerEbert.com i sin anmeldelse. Snakker vi Oscar-nominasjon? Mulig!

Når kommer denne stjerneinnsatsen til Norge? Jeg må dessverre bare sitere etterrettelige Filmweb, som sier rett ut at «Vi aner ikke når Judas and the Black Messiah kommer til Norge».

Glem heller ikke denne strålende Netflix-filmen fra Aaron Sorkin om Fred Hampton og resten av Chicago Seven.

Heroinungene på Bahnhof Zoo er tilbake

Filmatiseringen av boken om Christiane Fs grelle skjebne ble en megasuksess da den ble laget i 1981. Historien om hvordan kids ble heroinister av kjedsomhet rundt togstasjonen Bahnhof Zoo i Berlin ble en referanse for generasjoner av ungdommer som vokste opp på 80-tallet.

Her hjemme fikk bok og film noe overtydelige norske tittelen Å være ung er for jævlig. Opprinnelig het historien Vi barna på Bahnhof Zoo, og det er den tittelen Viaplay bruker når de lanserer den nye serieversjonen.

Fra denne lille teaseren ser vi at den nye versjonen har massevis av referanser til filmen fra 1981. Diskoteket Sound er tydeligvis med, for eksempel. Bahnhof Zoo står jo der fremdeles, og selv om vest og øst er blitt gjenforent, er det fremdeles rimelig mye narko og kjedsomhet for 14-åringer i Berlin. Så hvorfor endre på altfor mye?

Dukker lyden av David Bowie opp? Er punk erstattet av rave? Er det fremdeles for jævlig å være ung? Her er det mange spørsmål som skal besvares, så det er kanskje greit at serien har åtte episoder på å gi svar.

Premiere 28. februar på Viaplay.

Coyote: Michael Chiklis krysser grenser

Michael Chiklis vil alltid ha en viktig plass i våre seriehjerter etter The Shield. Tidenes beste politiserie.

Nå spiller den karismatiske amerikaneren hovedrollen i Coyote, som har premiere på Viaplay 21. februar. Chiklis spiller grenseagenten Ben Clemens. Han går av med pensjon etter 3 års tjeneste, men omstendigheter tvinger ham til å jobbe for skurkene han alltid har hatt som fiende.

Traileren lover fartsfylt thriller med mafia, ørken, politi og utpressing, men byr også på noen litt for store selvfølgeligheter. Kan det bli bra? Klart! Chiklis er jo med.

Når kommer del 2 av Lupin på Netflix?

Årets største sensasjon på seriemarkedet er den franske serien Lupin. Historien om Assane Diop som hermer etter mestertyven Arsene Lupin er blitt en megasuksess over hele verden. Mer sett enn The Queen’s Gambit? De sier så!

Siden «sesongen» sluttet så brått og spennende, ble mange redde for at det ble årevis å vente på oppfølgende episoder.

Les mer: 5 grunner til å se Lupin på Netflix

Frykt ei, for allerede til sommeren er de fem neste episodene av Lupin på plass i din Netflix-maskin. De fem kapitlene som er ute nå er nemlig første del av sesong 1, og de kommende episodene er ferdig innspilt med briljante Omar Sy i hovedrollen.

Frekk fransk tyv: Les hele anmeldelsen min av Lupin i Aftenposten

Netflix har ikke satt konkret dato, men altså kommunisert «sommeren» som lanseringstid. Da får vi satse på fint vær i mai, slik at definisjonen på sommer dukker opp så kjapt som mulig. Jeg har mast på Netflix om å få nærmere dato, og holder dere selvsagt oppdatert.

Carl Hiaasen: Broren ble drept, gjør narr av Donald Trump

Carl Hiaasens journalistbror ble drept av en massemorder. Klodens morsomste krimforfatter brukte tragedien til å skrive om Donald Trump.

28. juni 2018 stormet en mann inn redaksjonslokalene til avisen The Capital i Annapolis, Maryland. Kort tid etter var fem mennesker drept. President Donald Trump nektet å flagge på halv stang, slik vanen er når det skjer masseskytinger, og avisen selv tvitret at «vi vil aldri glemme at vi ble kalt folkets fiender».

Blant de drepte journalistene var Rob Hiaasen. Rob var broren til kongen av fargerik Florida-krim, Carl Hiaasen. Siden 1986 har Carl gjort narr av korrupte politikere, griske eiendomsutviklere og lurvete kriminelle i Miami og omegn. Hvordan kom mesterhumoristen tilbake til hverdagen etter at broren ble drept av en massemorder? Ved å gjøre det han kan best: lange ut mot øvrigheten, bevæpnet med voldelig bananskallhumor og dryppende satire.

Les også: 3 morsomme krimbøker

Resultatet er den hysteriske romanen Squeeze Me. Som vanlig får Floridas elite gjennomgå, men mest av alt er boken et lattervekkende harsellas med Donald Trumps karakter. Eller «Mastodon», som han omtales som i Squeeze Me, etter Secret Service’ kodenavn på presidenten.

Boken åpner med at en av presidentens støttespillere, en styrtrik enke, blir spist av en pytonslange på en fundraiser-middag. Hennes venninner i Potussies – presidentens fanklubb av rike enker – blir livredde, men begeistret da den ulovlige innvandreren Diego arresteres for drapet. 

Les også: Carl Hiaasen er tilbake! Vi har lest Bad Monkey

Mellom solsenger, strippere, borrelåshår og golfrunder får presidenten tid til å starte kampanjen NO MORE DIEGOS. Han får med seg både Palm Beachs ultrakonservative rikinger så vel som gatepøbler med våpen. De hadde dog ikke regnet med skadedyrsutrydder Angie Armstrong, den potrøykende politimannen Jerry Crosby eller einstøingen Skint fra Everglades-sumpene.

De er drittlei både pytonslanger og presidenter. Carl Hiaasen forteller selv til The Independent at bok har fungert som terapi etter drapet på broren, en vanskelig men nødvendig bok å gjøre morsom når ingenting i livet hans var morsomt. Kanskje kan boken også fungere som en slags terapi for oss andre når verden av og til ser ut til å gå av hengslene. 

Les også: Lars Lenth – Norges Carl Hiaasen