Skoleåret nærmer seg slutten. Vi i Hjemme på Gimle kan ikke tenke oss en bedre måte å feire det på enn med Richard Linklaters mesterverk «Dazed and Confused» på kino. Datoen er 10. juni, og det blir som alltid barbesøk, intro kl 20:00 og så visning kl 20:30.

Ingen av oss har sett filmen på kino, så her oppfyller vi virkelig planen med vår lille filmklubb: se filmer vi digger der de hører hjemme: på filmlerretet!

Husk å skaffe deg filmplakat! Johan har laget denne nye, herlige posteren for visningen. Vi trykker ti eks og selger på visningen. I tillegg kommer det noen eksklusive plakater siden vi feirer ett år med Hjemme på Gimle! Følg med i sosiale medier, der poster vi dem.

Under traileren får du 10 grunner til å bli med oss på Gimle Kino for å se «Dazed and Confused», Hjemme på Gimle.

Det er siste skoledag, 28. mai 1976. Avgangselever ved Lee High School i Texas har mye å gjøre. Guttene skal rituelt straffe småtassene ved junior high mens jentene skal haze/initiere de yngre jentene. Senere skal alle feste. Egentlig er det planlagt svært party hjemme hos en av guttene, men fordi keggemannen, fyren som skal levere øl fra bryggeriet, dukker opp for tidlig, avslører foreldrene at gutten skal ha fest.

De sure foreldrene avblåser sin planlagte helgetur. Dermed flyttes festen naturlig til bydelshus, biljardhallen Emporium og senere en park ved byens månelystårn. «Dazed and Confused» følger en rekke karakterer gjennom ettermiddagen og kvelden. Det røykes, drikkes, det slåss og kysses og diskuteres til soloppgang.

1 – Tidenes skoleavslutning.

Ingen filmer formidler gleden over å høre skoleklokken ringe for siste gang før sommeren som «Dazed and confused». Alt det viktigste er på plass: Gleden over fritid. Forventningene til en dampende sommer med eventyr. Jakten på mer øl. Håpet om å oppnå noe nytt og stort neste skoleår. Gamle venner, nye venner, store opplevelser.

2 – Matthew McConaugheys signaturlinje.

McConaughey har levert en perlerad av ikoniske karakterer og meme-verdige sitater. Lunsjmonologen i «The Wolf of Wall Street». Verden er en flat sirkel fra «True Detective». Gråtingen i «Interstellar». Pluss en haug andre. Best av dem alle er dog kanskje «Alright, all right, all right» fra «Dazed and Confused» og den tilbakelente roen han gir filmen gjennom sin litt for voksne kis som bare henger med high school-jenter fordi de alltid vil være like unge.

3 – Fra Dazed and Confused til Yellowstone.

Det tok noen år før jeg skjønte at favoritten Rip Wheeler fra «Yellowstone» og nå «Dutton Ranch» er spilt av Cole Hauser, som også er Billy O’Donnell i «Dazed and Confused». Altså han rødhårede kompisen av Ben Affleck, han som tar frem megafonen og erklærer krig på freshman-elever utenfor skolerommet i starten. Det føles som sluttet sirkel når Billy fra Texas blir til Rip Wheeler som drar tilbake i Texas i «Dutton Ranch» over tretti år senere.

4 – Foghat og Aerosmith of ZZ Top!

Alice Cooper-bangeren «School’s Out» er aproposlåten i «Dazed and Concused», men den matches lett av mye perfekt låtbruk. Aerosmits «Sweet Emotion» i starten er Topp 3 tidenes beste stemningssettere. Deep Purples «Highway Star» på en tidlig biltur er briljant. ZZ Tops versjon av «Tush» er vilt lydspor for øl, bilkjøring, sene sommerkvelder og store drømmer. Den følges opp av ZZ Tops «Balinese», som sender oss inn i festen «deep in the state of Texas». Toppen nås i filmens sluttscene, der Foghats drivende «Slowride» oppsummerer livet og hvordan leve det: «Slow ride, take it easy/Slow ride, take it easy/I’m in the mood/The rhythm is right/Move to the music/ We can roll all night, yeah».

5 – Ben Affleck som slem kis.

Er Ben Affleck skuespilleren som har best leveranse på både grei hvermannsen og komplett rasshøl? I filmer som «Argo» og «The Town» er han actionhelt og en slags antihelt. Med sin tidlige rolle som Fred O’Bannion i «Dazed and Confused» søkte han om bli bransjeledende som kjip, hissig fyr som fryder seg med å gjøre livet utålelig for andre. For Affleck-afficionados anbefales rollen hans som Count Pierre d’Alençon i «The Last Duel», den er oppe med denne.

6 – Film uten handling.

«Dazed and Confused» har ikke en definert handling, utover at det er siste skoledag på en high school i Texas. I stedet byr den på en rekke mikrodrama og personportretter. Seniors vs. freshman-elever. Fotballgutta som herjer. Mitch som får juling, men ender opp med de voksne. De intellektuelle veslevoksne som syrlig kommenterer alt. Kevins fest som aldri blir noe av, men åpner for samlingen ved månelystårnet. Wooderson som sklir inn og ut av alle situasjoner. Til sammen blir det et lappeteppe av en rik, varm, fyldig dag.

7 – Parker Poseys frekkeste rolle

Og hva hadde den dagen vært uten Parker Posey! 90-tallets dronning av indiefilm blåser opp rollen som frekk bitch, to år før «Clueless» laget mainstream-underholdning av lignende karakterer.

8 – Mer musikk!

Legg merke til hvordan Bob Dylan-låten «Hurricane» times slik at setningen «one time he could have been … the champion of the world!» akkurat når Wooderson går i sakte film inn på Emporium, biljardhallen de voksne ungdommene henger på. Regissør Richard Linklater kjører ikke overtydelige needle drops for å instruere følelsene våre, han legger smarte, subtile forsterkninger av handlingen på perfekte steder.

9 – Mini-generasjonsdrama.

«Dazed and Confused» handler om unge på high school, men klarer likevel å lage et slags generasjonsdrama av det. Nyansene og maktforholdet mellom 15-, 16- og 17-åringer skildres med fornøyelig nøyaktighet.

10 – Richard Linklaters beste?

Regissør Richard Linklater har en solid katalog. Oscar-vinnende «Boyhood». Debutklassikeren «Slacker». Den vakre «Before/After»-trilogien. Undervurderte «Everybody Wants Some!!». Alle er en del av hans store fortelling om den amerikanske folkesjelen. «Dazed and Confused» står på toppen i filmografien hans, som en slags oppsummering av alt han har forsøkt å fortelle om å vokse opp og bli et menneske i Amerika.