On your feet, MAGGOTS! 25. mars er Johan Harstad og jeg på plass på Gimle Kino igjen, vi skal vise scifi-action-timeloop-dystopien «Edge of Tomorrow» fra 2014 på vår filmklubb Hjemme på Gimle. De to siste visningene – «The Vvitch» og «Misery» har vært smekk utsolgt, og det har vært ordentlig stas å kunne introdusere filmene for så mange filmfans i alle aldre.

Kjøp billett til Hjemme på Gimle: Edge of Tomorrow nå for å sikre deg. sete.

Store deler av Europa er beleiret etter en alien-invasjon av såkalte mimics. William Cage er kommunikasjonsrådgiver for jordens allierte. Han blir via en inkurie tvunget ut i soldatlivet. Cage blir umiddelbart drept, men våkner opp til den samme dagen.

Det samme slaget skal kjempes igjen. Hver gang William Cage dør våkner han på begynnelsen av den samme dagen. Han må finne de alliertes stjernesoldat, Rita Vrataski. Klarer de å runde hele slaget og redde jorden? Blir han litt bedre kriger for hver dag? Hvor mange dødsfall og dager må til? Tom Cruise og Emily Blunt to the rescue! Live. Die. Repeat. Alt dette har inspirert Johan til å lage en nydelig plakat, som vanlig. Den selger vi på visningen, du kan se den nederst i saken eller klikke direkte ned her.

Under traileren får du ti grunner til at du MÅ være med oss på kino for å se «Edge of Tomorrow», Hjemme på Gimle.

1 – Emily Blunts ankomst til action.

Det største med «Edge of Tomorrow» – hvert fall sett fra HR-avdelingen – er introduksjonen av Emily Blunt som actionstjerne. Hun slo gjennom med «The Devil Wears Prada» før hun gjorde masse koseroller. Kan det være at science fiction-action-tidsreise-filmen «Looper» i 2012 var en audition for resten av karrieren? At hun selv skjønte da at «fuck, her er det et gapende hull i Hollywood for en veltrent, hardtslående og røff, men smellvakker kvinnelig actionstjerne»? Hvert fall gikk hun rett til «Edge of Tomorrow», hvor Blunt matchet megastjernen Tom Cruise. Hun så umiddelbart hjemmevant ut blant robotkostymer, maskingevær over hodet, guttaprat på kasernen og utenomjordiske organismer som bare vil se verden brenne? Alle scenene med Emily Blunt i «Edge of Tomorrow» skriker MODERNE ACTIONSTJERNE. Hennes avslappethet rundt invaderende monster MÅ ha fanget øynene til «A Quiet Place»-skaper John Krasinski, eller hva? Jeg anbefaler for øvrig også Blunt i den fantastiske rollen hun har i westernmassakren The English.

2 – Tom Cruise sier et slags adjø.

Samtidig som Emily Blunt sa hei action, bød Tom Cruise uvitende på et farvel. «Edge of Tomorrow» var en grei suksess, men ikke på det nivået stjernestatusen hans krever. Dermed ble det slutt på enkeltstående actionfilmer. Tom Cruise viet det neste tiåret til franchise-titler. Top Gun, Mission: Impossible. The Mummy. Det er litt trist å tenke på at hele 50-årene til Cruise ble tilbrakt i rigide IP-filmer. Derfor må vi omfavne titler som «Edge of Tomorrow» fra 2014 og «Oblivion» fra 2013.

3 – Fremtidskrig vs samtidskrig.

Det er en spesiell opplevelse å se på fremtidskrig mens samtidskrig skjer rundt oss. Er det noe å hente fra fremtiden til samtidens kaotiske verden? Ja, at man må samarbeide internasjonalt, men også helt ned på individnivå.

4 – Tidsloop-filmer er noe eget.

Referansen er selvsagt «Groundhog Day», men når man skal mestre krig, oneliners med gutta, robotkostyme og internasjonal stoirpolitikk samtidig? Nydelig.

5– Militære monologer

«Edge of Tomorrow» er ikke proppet full av kule biroller. Bill Paxton som Master Sergeant Farell er en av dem som virkelig løfter filmen. Sjefen for J Squad har også flere av filmens feteste linjer, spesielt hans monologer om krig sitter. Min favoritt er denne: «Battle is the Great Redeemer. It is the fiery crucible in which true heroes are forged. The one place where all men truly share the same rank, regardless of what kind of parasitic scum they were going in».

6 – Det leveres oneliners.

Filmen har mange plakatvennlige sitater. «On your feet, MAGGOT!» kunne vært en poster. Det kunne også «Come find me when you wake up» eller «This is the only rule. You get injured on the field, you better make sure you die».

7 – Guttastemning.

«Edge of Tomorrow» forsøker å nå opp til action-storheter med garderobeprat. Den ender på sjarmerende vis med å bli en First Price-versjon av titler som «Predator» og «The Last Boyscout», gullstandarden i sjangeren. Det gjør «Edge of Tomorrow» til en guilty pleasure jeg kan se igjen og igjen, for det er noe jovialt over de cheesy, ofte insisterende forsøkene på hø-hø-stemning. Favoritten? Når Cage dritnervøs sier han aldri har vært i krig før, og ikke er klar, og Griff (tror jeg!) svarer karslig «I’ve never been with two girls, but when that day comes, I think I’ll be ready».

8 – Engel og bitch

Jeg elsker Rita Vrataskis to kallenavn: Angel of Verdun og Full Metal Bitch. Kunne de vært dratt lenger i hver sin retning? Nei. Perfekt. Det gjør hennes karakter så mye rikere og mystisk.

9 – Bourne-referansene.

Tom Cruise som brått skjønner han kan slåss. Den rolige pustepausen på gårdshuset, med tilhørende ømhet. 2000-talls techno-soundtrack. Regissør Doug Liman forandret verden med den første Jason Bourne-filmen, det lar han oss ikke glemme.

10 – Japansk soft power.

«Edge of Tomorrow» er basert på en knallgod bok som heter «All You Need Is Kill» av Hiroshi Sakurazaka. Det kule med romanen gir innblikk i både invasjonen og Ritas bakgrunn. Hvorfor er hun blitt en drapsmaskin av en soldat, ikke bare genetisk, men psykologisk? Hva er planen til Mimic-skapningene, og hvorfor har de kommet til jorden? Samtidig som dette utforskes, beholder boken det spenningsdrivet som gjorde at Hollywood så potensial for en Tom Cruise-blockbuster. Noen leste denne boken og innså at Groundhog Day møter Terminator er en knallgod idé. Hiroshi Sakurazaka skriver morsomt og lettbent. Man trenger ikke være tech-nerd eller scifi-entusiast for å henge med på hverken språk eller handling. Romanen er også så kort at du leser den på en kveld eller to.

Kveldens plakat: