Don Pacho Herrera er sterk i Narcos 3. Pluss på en svenske, Newman, noen ferske DEA-agenter og en USA-korrespondente, så har du beste sesongen så langt.
Da er jommen meg Narcos tilbake på Netflix. Sesong 3 ligger ute i sin helhet, og det er blitt litt av et skue. Jeg kan knapt huske å ha sett en så intens sesong som dette av noen som helst serie, det må være noe tidlig Game of Thrones eller sen Breaking Bad.
Her kan du lese hele anmeldelsen min hos Aftenposten, før du under kan bla deg gjennom ti grunner til at dette er den beste sesongen av Narcos så langt. Den skal være rimelig spoilerfri.
1. Sjefene er tilbake på jobb. Pablo Escobars karisma er borte, forlatt på et hustak i Medellin, men erstattet av noe enda kjipere og mørkere. Cali-kartellets ledergruppe står utmerket på egne ben i sesong 3.
2. Steve Murphy er også borte. Jeg traff den ekte Steve Murphy da han og Javier Peña var på besøk i Norge. Han var en riktig så trivelig og fin fyr, men den irriterende voiceoveren til rollefiguren hans i Narcos trakk solid ned på de to første sesongene.
3. Vote for Pedro. Pedro Pascal er bedre enn noensinne som Javier Peña. Damehistoriene er skjøvet til side og partnerpratet med Steve Murphy er borte, og igjen står en irritabel og desillusjonert, men fremdeles drevet DEA-agent som gjør nesten hva som helst for å presse seg gjennom byråkratiet og korrupsjon.
4. Sverige er på plass. Matias Varela er knallgod som Jorge Salcedo, Cali-kartellets sikkerhetsmann som får stadig større rolle utover i sesongen. Matias hvem, sa du? Svenske Matias Varela fra Snabba Cash, vel! Legg merke til den svenske aksenten når han snakker engelsk. Det slo meg også at Salcedo-rollen er første gang serien går dypt i fotfolkets liv i og utenfor et kartell, litt som den gangen en av Austin Powers-filmene plutselig presenterte hjemmelivet til han arbeidsmannen i the secret lair. Her sammen med Cali-sjefen Miguel Rodriguez:
5. Skal vi danse? Vi får en av tidenes dansescener da Don Pacho Herrera drar på forsoningsbesøk. Bare skru opp lyden, legg fra deg smartfonen og hvert trinn, hvert blikk, hver lille økning i spenningen. Alberto Amman er i toppform som en av de sentrale figurene i sesongen.
6. Jakt, jakt, jakt. Hver eneste episode spiller ut som en intens thriller med en jakt i sentrum. Det er motorsykkeljakt, leting etter tystere, strebing etter riktig ransakelsesordre, deadline for utlevering, og alt er skrevet, regissert og klippet så du mister pusten.
7. Calis egen Ole Gunnar Solskjær. David Rodriguez har utstrålingen til Ole Gunnar Solskjær, en babyface-spiller du ikke trenger være mye redd. Men som Solskjær er David også en reinspikka assassin med de skumleste intensjoner. Jeg garanterer deg at han rykker opp på Topp 3 rasshøl-listen din i løpet av disse ti timene.
8. Wu-Tang Clan! Cash rules everything around me! Når musikk brukes riktig på TV og film gruser det alt annet, og bruken av Wu-Tang når David inviterer Jorge på besøk er så ulidelig bra. Følg med. Legg også merke til at DEA-agent Daniel van Ness går med Wu-Tang skjorte, prøver de å signalisere den gode gamle you are not so different, you and I? Eller sier kostymeansvarlig bare at på midten av 90-tallet REGJERTE Wu-Tang?
9. Nye DEA-favoritter. Van Ness og hans makker Chris Feisti, spilt av Matt Whelan og MIchael Stahl-David er mine nye favoritt DEA-rookies. Ivrige, naive og blåøyde, men også med et serievennlig gateinstinkt. Når Pascal blir for gubbete, får de skinne.
10. Calis USA-korrespondent. Scenene med Chepe i New York er også kostelige. Cali-kartellets USA-mann er både hjemmekoselig og morderisk på samme tid der han virrer rundt i Queens på jakt etter kokalabs og telefonautomater. Strålende spilt av Pepe Rapazote.
Bonus: NEWMAN! Tenk at mannen som første kontrollerte posten, før han stjal dinosauregg i Jurassic Park nå også er advokat for Cali-kartellet. Snakk om legende.