Serieskaper Joe Barton har slått seg opp de siste årene. «Girl/Haji» er kanskje den mest vellykkede serien fra hans skrivehånd. I «Black Doves» på Netflix tar han steget opp til et stjernenivå vi er vant med fra serier i 2024. Ben Whishaw og Keira Knightley har hovedrollene i disse seks episodene som er stramt timet inn mot advent og jul.

Knightley spiller Helen Webb. Hun er gift med en minister som har sin politiske motorvei åpen rett inn mot Downing Street 10. Det vi seere fort lærer er at hun er plantet der av en mystisk organisasjon. Black Doves er en privat organisasjon som selger informasjon til høystbydende, det seg være myndigheter eller mafia.

Når Helens elsker blir drept samtidig som to kolleger, må de svarte duene kalle inn leiemorder Sam. Han spilles av Ben Whishaw, og er Helens gamle venn. Sammen må de manøvrere gjennom en labyrint av agendaer, mordere, ministre og kriminelle. Alt dette mens julefreden senker seg over øyriket.

Er «Black Doves» bra? Du kommer neppe til å kjede deg, for å si det mildt. Her er 10 tanker om de seks episodene av «Black Doves».

1— Vill start. Black Doves gir seg først ut for en være en tett spionthriller. Åpningen er nesten heseblesende. Det kan minne om Mission: Impossibles pulsdunkende starter Det er alltid en god ting! I tillegg får vi et juleselskap. spionsjangeren er det da umulig å ikke tenke på «Tinker Tailor Soldier Spy» og tidenes julefest på film.

2— Viser seg frem etterhvert. Det tar litt tid før «Black Doves» viser seg frem som det den er. Totalt sett underholdende miks av action, spionasje og internasjonal politikk. Alt dette er marinert i en buddy-aktig komediesaus, kokt ned til det strålende samspillet mellom Keira Knightley og Ben Whishaw. I et galleri av gode britiske skuespillere er det de som skinner sterkest.

3— Diplomatisk dramatikk. Plottet hvor Kina anklager CIA for å ha drevet klandestin virksomhet på britisk jord er fiffig nok. Lite avansert, men nok til til å fortjene en plass hos forbildene i «Slow Horses».

4— Hei på deg, Jason Bourne! Spionentusiaster vil også elske de tydelige referansene til spionklassikere. «Get some rest, Wally, you look tired», sier en medarbeider til minister Wallace Webb. Du kan formelig se statistene smile av parafraseringen fra «The Bourne Supremacy», der Bourne avslører for CIA-toppen Pam at han spionerer på henne fra nabokvartalet.

5— Julestriden > leiemordere. Advent er strålende skinner for et thriller-tog. Jul har en tydelig deadline for når man må være ferdig. Pakker må være handlet. Kalkun skal være ferdig i ovnen. Trær krangler om å være best pyntet. Det er en grunn til at dette fungerer i kjærlighetsdrama som «Love Actually» og «Hjem til jul». Når du da slenger på en internasjonal krise, automatvåpen, leiemordere og trigger-glade etterretningsagenter, føles det selvsagt enda viktigere å bli ferdig til jul! «Black Doves» er også herlig selvbevisst når de bruker «Love Actually»-stjernen Keira Knightley i en eviglang julesekvens på tampen. Det er søtt når Knightley er den som må banke på døren, før serieskaperne ikke klarer å dy seg. De lar Kiera få åpne juledøren enda en gang. Der står bestekompisen Sam. Kunne det blitt kleint og kynisk? Jada. blir det koselig morsomt? Veldig.

6— Middels mafia. Delen av serien med London-gangsterne er litt svakt tegnet opp. Guy Ritchie visste tidligere i år med «The Gentlemen» hvordan det miljøet skal skildres. «Black Doves» får flatere kriminelle enn hva Guy Ritchie hoster opp på en tirsdag ettermiddag.

7— Stjernene skinner. Det er likevel Keira Knightleys Helen og Ben Whishaws Sam som får mest dybdeforskning. Begges brokete fortid brettes ut som et Middle Earth-kart å vandre rundt i. Skuespillerne er fortrolige med karakterene, og bruker alt sitt håndverk til å gjøre dem mystiske og tillitvekkende samtidig.

8— Ofrer spionsporet. Ben Whishaw og Keira Knightleys magnetisme har også en pris. Det tar oppmerksomhet fra regjeringsplottet. Det behandles langt bedre og dypere i for eksempel «The Diplomat» eller «State of Play». «Black Doves» ofrer ordentlig spionasje for berg-og-dal-bane action i Knightley/Whishaw-verden.

9— Frem og tilbake. «Black Doves» har også bremseklosser i de stadige hoppene i tid. ikke bare er de litt utydelige. De sparker nesten alltid ben på fremdriften av det internasjonale plottet si nåtid. Det kompenseres for med morsomme dialoger og lett komiske sekvenser, men senker tempoet.

10— De gamle er eldst. To av veteranene portretteres ubetalelig bra Jeg hadde aldri trodd jeg skulle fått se Sarah Lancashire («Happy Valley») og Tracey Ullman spille hver sin dronning i skyggelagte kriminelle organisasjoner. Dessverre får de aldri skjermtid sammen, men takk til de ansvarlige for den castingen. Her kan gjerne Marvel ta notater.