10 tanker om Bosch sesong 5

Hvorfor er Harry Bosch undercover, og hvem skal redde ham? LAPD-detektiven er tilbake for femte gang, vi synser om sesongen.

Etter fem sesonger med Harry Bosch som TV-serie, skulle det kanskje være vanskelig å si noe mer om LAPD-detetktiven?  Neida, som vanlig er de 10 episodene i sesongen fylt med nok krim, familiedrama, referanser og korrupsjon til at vi synser i vei.

ADVARSEL: MAKSIMALT MED SPOILERS VIDERE I SAKEN

Den femte sesongen av Bosch starter med at en rufsete Harry er i klørne på noen banditter som truer med å skyte ham med hans egen pistol. Etter en dramatisk start hopper handlingen noen uker bak i tid, og vi får servert en rekke plott: Bosch etterforskes av internavdelingen CIU for arresten av Preston Borders, som ble dømt til fengsel for voldtekt og drap. Noe har kastet skygge over den 20 år gamle dommen. Datteren Madeleine Bosch jobber også hos tiltalemyndighetene, hvor CIU er plassert. Der snoker hun i saken mot faren og blir flørtet med av en annen praktikant.

På Hollywood Division er det uro pga Borders-saken, men også fordi det ryktes at at drapsavsnittet skal slås sammen med en annen avdeling. Bosch-partner J. Edgar hjelper to andre politietterforskere med å få tak i en informant, men møtet ender i drap og kaos, hva skjedde med Edgars informant?

Hovedhistorien er likevel den som sender Bosch i fanget på skurkene: drapet på en apotekeier, som fører LAPD og Bosch på sporet av en godt organisert bande som skaffer og distribuerer legemiddelet Oxycontin, også kjent som heroin i pilleform. Eneste muligheten å komme innpå gjengen, er å gå undercover som Oxy-avhengig, og Bosch tar jobben.

Her er 10 ting jeg tenkte på etter å ha sett sesong 5 av Bosch skli på vakreste vis inn i Los Angeles-natten:

1— Jeg har alltid vært svak for far/datter-forholdet til Harry Bosch og Maddie, men i sesong 5 skildres det sterkere og mer dyptpløyende enn noensinne. Serien fanger sårheten og fragiliteten i det nære forholdet, og scenen da hun spør hvor mange han har drept er Topp 5 Bosch-scener noensinne. Titus Welliver og Madison  Lintz spiller glimrende lavmælt mot hverandre.

2— Jeg likte veldig godt boken Two Kinds of Truth, som sesongen er basert på.  Jeg synes serien får maksimalt ut av den saftige konspirasjonen Preston Borders’ advokater har kokt sammen mot Harry Bosch. Connelly er meget god på alt som skjer i og rundt Los Angeles- rettssaler, det merkes når materialet overføres til serie. Jeg synes også sesongen er den tighteste handlingsmessig så langt, kanskje det er fordi hovedmaterialet bare er én bok, og den boken er ganske ny? Tidligere sesonger har jo basert seg på flere og eldre bøker.

Les også: 5 grunner til å lese Two Kinds of Truth

3— Endelig får Bosch-partner J. Edgar skinne ordentlig! Hans fortvilede, men fokuserte jakt på Gary Wises drapsmenn ble en fin miks av godt politiarbeid og personlig prosjekt. Den historielinjen ga oss et innblikk i både J.Edgars sjeleliv og byens skitne baksider, og vrien med Haiti-skurken på slutten var fin.

Les også: 5 grunner til å se Bosch sesong 1

4— Harry Bosch kaller hunden sin for Coltrane og hører på jazz, men når siste episode skal seile bort fra Woodrow Wilson Drive, kom den største musikalske overraskelsen i serien så langt. Deftones! Og for en perfekt avslutning, Chino Morenos stemme som hvisker «Be Quiet (And Drive Far Away)» ga total gåsehud.

Les også: Bosch sesong 2 – nå er det personlig

5— Selv om sesongen er glimrende, er den ikke perfekt. Som vanlig i Bosch-serien blir skurkene for sjablongaktige og kjedelige. Eks-elitesoldaten Walsh er en spennende type, men han får aldri palss til å bli noe annet enn en narkodealer med britisk aksent og et stort pillelager. Slik har det vært i bøkene, og slik har serien vært hele veien, så ikke noe nytt der.

Les også: 5 grunner til å se Bosch sesong 3

6— Men Los Angeles er ikke spesielt endimensjonal! Bosch har lagt sin stolthet i å filme på location i byen, og dert synes til gagns på serien. De trange bakgatene, de kule nybygningene, de fete barene, de luftige åstoppene, alt ser hundre prosent L.A. ut til enhver tid.

7— Er det første gang Bosch begynner In medias res, altså midt i handlingen? I sesong 1 starter første episode med et klipp fra en bakgate hvor Bosch skyter en mistenkt, før det hopper ti år frem i tid, men i sesong 5 begynner det med 10 minutter handling fra midt i historien. Funket det? ja, veldig. Smart grep med den revolveren Harry Bosch tok med seg på undercover-oppdrag.

Les også: Bosch er best, ingen protest – sesong 4

8— Bosch er god på å oppdatere seg, og valget av Fentanyl som bensin i narkosmuglingsmotoren fremstår tidsriktig og korrekt. Fentanyl er for øvrig et av hovedpoengene i Don Winslows The Border også.

9— Kunne Jimmy Robertson – som jo er seriens versjon av Michael Connelly-figuren Terry McCaleb –fått sin egen serie? Gjerne med en drink i hånden mens han flørter med unge L.A.-bartendere. For en type.

10— Journalisten Anderson fungerer som i tidligere sesonger bra. Bosch har tidligere hatt problemer (spesielt i første sesong) med å veve media og Los Angeles Times inn i helheten, og med tanke på Connellys egen bakgrunn som en knallgod krimjournalist fremsto dette alltid rart. I sesong 5 fungerer samspillet mellom politikere, media, politi og kriminelle mye bedre, spesielt likte jeg godt hvordan L.T. og Honey Chandler (som jeg burde skrevet en egen sak om!) hver for seg brukte journalisten på sleipeste, beste måte.

Bosch er tilgjengelig på HBO Nordic og Amazon Prime nå.