Harry Bosch og Jerry Edgar jakter på cesium, drapsmenn og haitiske gangsters. Vi tenker høyt om sesong 6 av Bosch, filmatiseringen av Michael Connellys klassiske politiserie.
Teksten under er kladden jeg skrev for anmeldelsen min i Aftenposten. Les gjerne den spissede synsingen min hos avisen.
Det nærmer seg ubønnhørlig slutten på Bosch. Når sesong 7 slippes en gang til neste år er det allerede annonsert at det blir de siste episodene om LAPD-detektiv Harry Bosch. Da er det trivelig å kunne melde at sesong 6 — som altså blir semifinalen i serien —holder nivået til tidligere sesonger, og på noen områder er den faktisk enda bedre.
Denne saken bugner over av spoilers, så ikke les videre med mindre du a) er ferdig med sesongen eller b) ikke bryr deg om at ting og tang avsløres.
Under traileren er 10 ting jeg tenkte på mens jeg satt i godstolen med 10 episoder Bosch.
1. Sesongen henter material fra bøkene The Overlook (Cesium-stjelingen) og Dark Sacred Night (Daisy Clayton-drapet). Jeg var skeptisk til bruken av The Overlook, som ble skrevet i en periode da Michael Connelly gikk litt på tomgang med Bosch-serien. Boken fra 2007 er ikke direkte svak, men den kommer etter de harde, profilskapende Bosch-bøkene fra 90-tallet, og før Connelly fikk et oppsving fra TV-seriens suksess. Dark Sacred Night er derimot hentet fra den siste perioden (gitt ut i 2018), og historien om jakten på Daisy Claytons drapsmann spruter av de nye glørne Harry Bosch har pisket opp av pensjonistbålet. I bøkene er han selvsagt ikke i LAPD lengre, men det fungerer helt fint at TV-serien tar den historien inn på Hollywoods politikontor sammen med Harry Bosch og Jerry Edgar. The Overlook-historien fungerer bra i sesong 6, selv om plottet med forsker Kent som blir planlagt drept av konen Alicia tidvis (i starten, det bedrer seg utover) er litt forutsigbart.
Les også: Michael Connelly starter ny serie
2. Men heisann, jeg nevnte Jerry Edgar! Han må få litt plass her. Jamie Hector kom fra rollen som Marlo Stanfield i The Wire, og seks sesonger inn i Bosch leverer han den kanskje beste skuespillerinnsatsen i karrieren. Han får en god historie å jobbe med når Haiti-morderen Avril fra sesong 5 kobles tettere til de korrupte narkopolitiene Edgar jakter på, og det personlige aspektet til Haiti-ættede Edgar (Hector er også Haiti) skyver ham stadig nærmere grensen mellom politiarbeid og personlig hevn. Denne prosessen er flott skildret av manus og Hectors innsats. Konfrontasjonen mellom Harry Bosch og Jerry Edgar i bilen på slutten, da Bosch sier han vet hva som skjedde da Edgar skjøt Avril, fremstår som et viktig frempek til sesong 7.
3. Jeg har alltid vært svak for Madeleine Bosch i bøkene, mens i serien tok det noen sesonger før hun ble interessant. I sesong 6 fortsetter hun den sterke utviklingen fra de siste sesongene, og fremstår som et viktig korreks til pappa Harry. Jeg håper hun jobber fulltid for Honey Chandler i sesong 7, ikke bare som sommervikar og leser av rettsdokument.
4. I boken Two Kinds of Truth får Harry Bosch en flaske skamdyr Pappy van Winkle fra en klient han har hjulpet. Er det denne flasken han gir videre til tech-mannen for å sjekke PC-en til Daisys ekskjæreste raskere? (Henrik Bastin, om du leser dette, kan du kanskje svare?)
5. Jeg elsker at Bosch alltid filmer så mye som mulig på location i Los Angeles. Besøket på Musso & Frank, da Barrel spiser en overdødig og lett fuktig lunsj med pensjonert detektiv Ryan Rodgers, var L.A.-nostalgi på sitt flotteste, men personlig falt jeg fullstendig for scenene fra The Ace Hotel og teateret som ligger vegg-i-vegg. Scenene da Harry og FBI-agent Sylvia Reece jager Agent Maxwell over taket, gjennom teateret og ut i bakgården er en av få ordentlige jaktscener i sesongen, men til gjengjeld en effektiv og flott scene som bruker et av downtown L.A.s landemerker for alt det er verdt.
6. Barrel er perfekt i rollen som vaggende smultringpoliti fra en svunnen tid, men han løfter også serien med scener hvor han viser seg som en slu politimann med et triks og to i ermet. Scenen da han henger ut på grillfesten til The Sovereigns er viktig, og øyeblikket da han lurer til seg pizzarestene fra to av medlemmene i samme klubb er vintage Barrel.
7. Angående actionscener, så understreker denne sesongen flere ganger hvordan Bosch er en serie om politiarbeid og ikke politiaction. Det er et par spenningsscener her og der, for eksempel The Ace Hotel-sekvensen og Edgars jakt på Avril på tampen, men overraskende mange av de forløsende sekvensene går stort sett for seg uten verken vold eller skudd. Et godt eksempel er arrestasjonen av Daisys drapsmann, som etter grundig kontor- og feltarbeid gjennom hele seosngen blir lurt til det falske åstedet på slutten og får klappet på seg håndjern uten at han rekker å reagere.
8. Bokserien til Michael Connelly har alltid vært knallsterk på kontorpolitikk såvel som lokalpolitikk, og i denne sesongen får vi fans av de sporene full uttelling med Irvin Irvings jakt på borgermesterembetet. Lance Reddick – som også slo seg opp via The Wire – gnistrer som politisjefen som flekser så hardt med kjeven at han måtte bytte tenner hver 18. måned, og hans lille og dramatiske ferd mot de øverste etasjene i L.A.-politikken byr på et vell av flotte scener. Dealing med Honey Chandler på dyr restaurant, hemmelig møte med bilhandleren som også er motkandidat, snikete tilnærming fra journalist og masse annet moro. Det aller kuleste av disse er det gamle opptaket av Irvin Irving som redder sønnen til en daværende politisjef fra en tidlig fadese, og her gir seriesjef Eric Overmeyer oss et lite glimt av den Irvin Irving som vi kjenner fra bøkene. Der er han en skruppeløs politiker i en politimannskropp, og gang på gang gjør han manøvrer som presser Harry Bosch til å kjempe hardt for sin egen eksistens som politimann. Dermed gjør Irvin Irving også Bosch bedre, serien mer interessant som politisk skildring og ikke minst LAPD til et enda hardere sted å være. Det kler Irvin Irving i TV-serien at de gir ham noen av de egenskapene bøkene inkluderer. Funfact: Irvin Irving er hvit i bøkene! Lykke til med å prøve å se ham for deg som noe annet enn Lance Reddick.
9. Sekvensen med Randall Pierce som rapporterer partneren Christine Vegas kommentarer om Lt. Grace Billets til Captain Cooper er også fint spilt ut. Den fremstår som en kritikk av overdreven sensitivitet og hard rapporteringstrang, og jeg synes de løste det på en kul måte. Slike viktige, mektige virkemidler skal ikke brukes til personlig vinning, slik Captain Cooper forsøkte, og det fortalte serien på tydelig, snedig vis.
10. Har du hørt på Frank Morgan etter den nye kjæresten til Maddie dummer seg ut og sier Fred Morgan da han treffer Harry for første gang? Det har jeg! Du kan sjekke denne offisielle spillelisten, eller dykke ned i denne litt mer omfattende jazzhyllesten til Harry Bosch-serien.
Og til slutt innser jeg at det er så mye gull å snakke om i sesongen, at Titus Welliver ikke er nevnt! Welliver har gjort Bosch-rollen til sin, og tilpasser seg både skiftende omstendigheter på jobb og i hjemmet. Forholdet til datteren Maddie utvikler seg og han må behandle henne som voksen, og far-datter-scenene har vokst fra keitete til noe av det jeg setter mest pris i serien. I denne sesongen er det ikke overraskende knuter på tråden mellom politisjef Irvin og Harry, men forholdet hans til Maddy blir sterkere og nærere.
Om du fremdeles ikke har fått nok av Bosch-synsingen min, her er gjennomgangene mine av de fem første sesongene:
5 grunner til å se Bosch sesong 1
Bosch sesong 2: nå er det personlig
5 grunner til å se se Bosch sesong 3
Bosch sesong 4 er best ingen protest
10 tanker om Bosch sesong 5