Kate og Hal er tilbake! «The Diplomat» er ute med sin tredje sesong på tre år. Etter en litt overlasset sesong 2 er motoren trimmet og piggdekkene har godt grep på den politiske dramaasfalten.

Det har skjedd vilt mye i de to første sesongene av «The Diplomat». Kort fortalt er vi her når sesong tre begynner: Den amerikanske presidenten er død av hjertestopp. Visepresident Grace Penn rykker opp før hun rekker å få sparken for andre forhold.

Den nye presidenten må da finne sin egen erstatter. Blir det som planlagt Kate Wyler? Kvinnen vi kjenner som USAs ambassadør til England blir skjøvet frem av ektemannen, den diskrediterte, men ivrige Hal Wyler. Hva er egentlig agendaen hans, støtte konen eller bruke henne for å komme seg tilbake i diplomatiets toppdivisjon?

De personlige ambisjonene er flettet sammen med internasjonale krisetråder gjennom to sesonger. Russiske terrorangrep. Bombingen av et britisk militærskip. Trusler mot det iranske presteregimet. Internkonflikter i den amerikanske regjeringen. Maktkamp og kriseløsning er frokost, lunsj og middag i «The Diplomat».

Sammenlignet med andre politiske drama, har det også vært mye action i «The Diplomat». Serieskaper Deborah Cahns bakgrunn forklarer det. Først skrev hun manus til «West Wing», hvor hun lærte politisk TV-sjargong til fingerspissene. Så skrev hun på «Grey’s Anatomy». Legeserien koblet hektisk arbeidsplass med personlige drama og liv/død-tema bedre enn de fleste. Cahn reddet så «Homeland», som fikk en sterk avslutning med Deborah Canns stødige penn i sine to siste seonger.

«The Diplomat» er summen av disse erfaringene. Serien utforsker hvordan viktig jobb utfordrer personlige forhold, spesielt mellom Kate og Hal. Serien er aldri redd for en eksplosjon eller biljakt. Det internasjonale diplomatiet behandles som den dialogfesten den ble etablert som i «West Wing». «The Diplomat» på sitt beste er alt dette i seervennlig miks, med en veltrimmet dramamotor i midten.

Etter en litt anmassende sesong 2, leverer den tredje runden av «The Diplomat» sterk underholdning på Netflix. Under traileren er ti ting jeg tenkte på mens jeg så sesong tre av «The Diplomat»

1—The Diplomat er «West Wing»-fest. Før sesong 2 av «The Diplomat» kjente vi Alison Janney som CJ Cregg i klassikeren «West Wing». Gjennom ni sesonger gikk hun rundt i Det hvite hus og bablet politikk som pressesjef. Denne erfaringen tok hun med seg til «The Diplomat». Hun bygget en kul birolle i skyggen av Kate og Hal. Nå trer hun inn på hovedscenen, når hun blir amerikansk president.

2— Enda mer «West Wing»! Bradley Whitford har hatt en flott karriere siden han herjet som Josh Lyman i «West Wing», nå får han skinne som Grace Penns ektemann. Josh Lyman er blitt First Lady på sine gamle dager! Full åpenhet: jeg var opprinnelig en Toby Ziegler-mann i «West Wing», men med gjensyn av «West Wing» haer Josh Lyman vokst på meg. Det har blitt hjulpet av de sterkevrolletolkningene Whitford har levert som skummel doktor i «Get Out!», Stephen Sondheim i «Tick, Tick…Boom!» og selvsagt kommandør Joseph Lawrence i «The Handmaid’s Tale».

3— Lite snikksnakk. The Diplomat diller ikke. Cliffhanger-en fra sesong 2 brukes som stupebrett dypt ned i et basseng av intriger og overraskelser. Når Grace Penn skal velge visepresident, kommer det første sjokket. Derfra fylles det på med dødsfall, spioner og til og med atombomber.

4— Sjokkene brukes riktig. Ingenting i «The Diplomat» skjer uten at det har dyp innflytelse på handlingen. Når Kate og Hal separeres, iscenesetter det hennes pendling mellom London og DC. Samtidig skaper det dirrende skurr dem mellom. Serien trenger at Kate lurer på om Hal jobber for henne eller bare bruker henne. Motoren trenger denne bensinen som lukter Ross-og-Rachel.

5— Sterk James Bond-referanse. Callum Ellis presenteres først som ornitolog, før han viser seg å være noe helt annet. Hal Wyler lukter lunten, og nærmest forhører ham om fugler i en fantastisk sekvens. Dette er en åpenbar hyllest til James Bond, som fikk navnet sitt fra en kjent engelsk ornitolog. Ian Fleming hadde nemlig James Bonds fuglebok i bokhyllen foran seg da han skrev romanene om spionen over alle spioner.

6— Finni seg sjæl. Der sesong 2 ble lastet for tungt med informasjon så den ble baktung, har sesong 3 stødigere tempo. Spesielt splittelsen mellom Hal og Kate hjelper på dette. Det kler serien bedre at de er usikre på hverandre enn at Hal liksom jobber for Kates karriere.

7— Virkelighetsflukt. «The Diplomat» er den første sesongen som lages etter Donald Trump begynte på sin andre runde som president. Dermed er den enda mer avkoblet virkeligheten enn tidligere. Der «West Wing» var et bilde av hvordan vi muligens håpet at politikk ble til, er «The Diplomat» en fløyelsflukt fra den destruktive galskapen som Trump-administrasjonen m/venner trer som en Guantanamo-hette over verden. Lurer du på hvorfor Israel/Palestina/Gaza knapt nevnes, og når den nevnes er det Trumps Abraham Accord som nevnes i en bisetning? Jeg tipper det er fordi det er så mye enklere å ikke forholde seg til temaet. Det er mer publikumsvennlig å kjefte på Kina eller jazze litt om oljedrilling.

8— Et halmstrå av håp. «The Diplomat» handler om mennesker og hva som kan skje når vi møtes. Serien nevner knapt sosiale medier, A.I. eller teknologi. Slik sett er den muligens enda mer avkoblet virkeligheten, men det noe befriende over å se mennesker og politikere og byråkrater forholde seg til hverandre. Om «the Diplomat» har noe budskap, må det være at å få samlet mennesker i samme rom er det viktigste man kan gjøre.

9— Norge mangler! Like mye som nordmenn elsker å bli nevnt i alle mulige internasjonale sammenhenger, er det smertefullt å bli oversett. Derfor hopper nok mange i TV-sofaen av at Danmark får rollen som viktig oljenasjon i «The Diplomat».

10— Russells største rolle? Keri Russell leverte tidlig i karrieren to av vår tids gøyeste roller. Først med tittelrollen i ungdomsdramaet «Felicity», før hun gjorde gestaltet en av tidenes spionkarakterer som den russiske muldvarpen Elizabeth Jennings i spionthrilleren «The Americans». Som Kate Wyler var hun først mest en morsom, fargesprakende karakter, men med sesongene har hun utviklet den til mye mer. Se bare hvordan hun jobber med alt av ansikt, replikkleveranse, reaksjoner og ikke minst kroppsspråk. Kate Wyler er blitt en langt mer helstøpt karakter enn man pleier forvente fra en tross alt lettbent og kjapp Netflix-serie. Imponerende. Det lover også velkdig bra for sesong fire som nær selvsagt har fått grønt lys.