2 Guns: Denzel og Wahlberg kjører buddyaction


Denzel Washington og Mark Wahlberg på samme filmlerret i 2 Guns? Da blir det narkosmugling, avkuttede hoder, bankran og frekke kommentarer.

Denne helgen er det omsider klart for kinopremiere på 2 Guns, et halvt år etter vi hyllet traileren. Er det verdt å bruke tid på filmen på kino? La oss se:

— Denzel Washington og Mark Wahlberg spiller Bobby og Stigman, to bankranere/narkosmuglere/gangstere som gjør det meste for litt ekstra kronasjer under madrassen. Yrkeskriminelle i ordets virkelige betydning. Bortsett fra at de begge jobber undercover, Bobby for Drug Enforcement Agency (DEA) og Stigman for Army Intelligence, og ingen av dem vet om den andre. Kaos!

— I løpet av filmens første minutter har de solgt en bag med falske pass til en meksikansk mafiasjef, funnet et avkuttet hode i en bag, kalt en meksikansk 200-kilos gangsters for “my bitch”, ranet en bank og flørtet frekt med servitøren på en småby-diner. Da begynner galskapen, for hvem eier egentlig pengene i bankene de ranet?

— Denzel Washington og Mark Wahlberg passer bra sammen, ikke overraskende. De ser ut som det type kinoparet som etter opptaksdag stikker på klubb sammen og holder hoff  VIP-avdelingen, eller bare henger ut med lokale dudes og drikker øl og highfiver hverandre. To karer som liker å ha det gøy. Washington som den karismatiske gladlaksen av en frekkas som tilfeldigvs er en dritbra skuespiller, Mark Wahlberg som den endimensjonale skuespilleren (i positiv forstand, hans deadpan-avlevering gjør ham til noe helt eget) som er best når han spiller den naive nabogutten som har rotet seg inn i noe trøbbel. Selvsagt med et godt hjerte på bunn og en frekk replikk på lager. At han er flink med riflen hjelper også på, som vi ser både her og i Shooter.

— Åpningen er effektiv, med kjappe dialoger om ingenting, tullete gangsterscenarioer, dramatikk på en diner og frosset bilde. Alt åpenbare referanser til Pulp Fiction, selvsagt. Det er like selvsagt ikke på det nivået, men man får virkelig lyst å se disse to karakterene flotte seg sammen.

— Actionscenene er flott regissert av Baltasar Kormákur (for eksempel den kjappe biljakten med Greco i bagasjerommet, elsker filmingen fra luften på slutten der), han islendingen som for øvrig laget 101 Reykjavik, og 2 Guns er stort sett snop for øynene. Filmen er basert på en tegneserie, og det tar ikke lang tid for filmen sklir over i tegneseriehumor, minimalt med realisme og ganske så artige passiarer mellom Denzel og Wahlberg. De hater hverandre, er egentlig kompiser på bunn, plager hverandre med frekke kommentarer, men finner hele tiden tonen igjen. Etc.

— Plottet eskalerer noe voldsomt på slutten med et klassisk showdown, og på et tidspunkt tenker man at det ikke er så nøye hvem som stikker av med skatten og prinsessen, men det er aldri noe annet enn underholdende. Og det slo meg flere ganger under 2 Guns at denne filmen kunne vært laget i buddyaction-filmens storhetstid på sent 80- og tidlig 90-tallet, selv om den minner mer om Den siste speideren enn Dødelig våpen.

— Pluss for gode biroller. James Marsden er kjent for Marvel-publikummet fra X-Men-serien og Edwrd James Olmos er like god som mafiasjef som han var som politisjef i Miami Vice. Stødig type. Paula Patton kler også rollen sin, som ikke er så ulik fra gjennombruddet i Mission:Impossible – Ghost Protocol for to år siden.

— Og jeg må få sagt at Denzel er verdens kuleste navn. Hvor mange andre skuespillere kjenner man på bare fornavnet? Tygg litt på det navnet, “I heard Denzel has signed up for the movie”, “Yeah, Denzel is interested”. Snakk om navneperfeksjon, det er helt der oppe med Kanye og Jay og Barack og Leo.

— Oppsummert? 100 morsomme minutter på kino. 2 Guns er ingen umiddelbar klassiker, men en film som passer den dagen du skal spise popcorn og bruke litt av livet ditt på terningkast 4-film. Og så gleder jeg meg allerede til å se 2 Guns på Blu-ray en trist marsdag til neste år eller en sen kveld på TV 2 Filmkanalen.