5 av tusen grunner til at The Crown sesong 4 må sees

Sesong 4 av The Crown ruller ut fra Netflix denne helgen. Det er en fryd for øyet og sjelen. Episodene er fulle av smarte dialoger, umulig kjærlighet, ødelagte sjeler og dødelige IRA-bomber. Her er fem av de uendelig mange tingene som gjør serien så stor.

Les hele anmeldelsen min hos Aftenposten:
«The Crown sesong 4: nesten prikkfri»

1— Gillian Anderson som Margaret Thatcher. Hun dominerer, enten det er kjøkkenscener fra Downing Street 10, kammermøter med dronning Elizabeth eller krigshissing mot Argentina. Sesongen starter på sent 70-tall, så her er The Iron Lady midt i sin storhetstid.

Se den fantastiske traileren til The Crown sesong 4 her

2— Josb O’ Connor kroppsspråk som prins Charles. De flagrende ørene, store hendene, bøyde nakken  og selvmedlidende øynene er som tatt ut av eksamensoppgaven for Eliteskolen For Verdens Beste Skuespillere.

3— Barbour-jakkene! Om ikke Ferner Jacobsen nå får en boost i salget av engelske jaktklær, skjønner jeg ingenting. PS: Diana har kule kjoler også, og Prinsesse Annes krysning av stram ung mote og gammel dame er uslåelig. Men Barbour-jakkene! Draumen vi ber på er at Charles’ lappeteppe av en kultjakke skal dukke opp i sesong 6.

4— Arbeidsledige Michael Fagan som går ned gaten til lyden av The Cure «Boys Don’t Cry». Noen dager senere bryter han seg inn i Buckingham Palace. Der setter han seg ved dronningens seng og spør etter…en sigg! For en historie. Den er perfekt rammet inn av thatcherisme, britisk new wave og slåssing på puben.

5— Alle Dianas dansescener. På scenen for å overraske en beklemt Prins Charles. På rulleskøyter i Buckingham Palace. På en VHS-kassett i bursdagsgave. Prinsessepoesi!