5 grunner til å leie Get Out med en gang

Hva har Oscar-nominerte Get Out med West Wing, Mad TV og Piknik med døden å gjøre? Her er 5 grunner til å se en av fjorårets mest spennende filmer.

Det er snart gått et år siden Get Out hadde kinopremiere i USA, men triumfferden fortsetter. Nylig fikk filmen om en svart mann som blir med hjem til sin hvite kjærestes foreldre for første gang hele fire Oscar-nominasjoner. Alle kom i viktige kategorier som Beste film, Beste regi, Beste skuespiller og Beste originalmanus, så her snakker vi prestisjeinnertier.

Har du ikke sett denne genistreken av en moderne thrillerhyllest til Guess Who’s Coming To Dinner? Det er skrevet nok av gode kronikker og analyser av Get Out, og flere kommer garantert, så jeg skal nøye meg med å hoste opp fem kjappe grunner til at du må se filmen med en gang.

1. Get Out er skrevet av Jordan Peele, som mange kjenner fra Fargo og sketsjeshowet Key & Peele. For meg vil handerimot alltid være en mange briljante nykommere i dypt savnede Mad TV. At han skulle levere denne miksen av horror, konspidramaog frenologithriller hadde jeg virkelig aldri trodd.

Allerede sett Get Out? Her er en kul sak om frempek i filmen.

2. Hovedrolleinnehaver Daniel Kaluuya kommer fra Skins, den engelske serien som gjorde Skam-aktig ungdomsserie mens Sana og Isak fremdeles gikk på barneskolen. Kult å se Kaluuya vokse inn i en Oscar-nominert rolle.

3. Flashback til Deliverance (er Piknik med døden en av de kuleste norske oversettelsene?) da den forfyllede broren til hun fra Girls står på verandaen med en ukulele. Finnes det noe mer illevarslende enn å bli minnet på «Duelling Banjos»? Svaret er nei.

4. Bradley Whitford aka Josh Lyman fra West Wing spiller en av hovedrollene. Herre jemini så jeg har savnet den sløye, lakoniske, nesten mansplainende diksjonen hans

5. Jeg fikk umiddelbart lyst å se The Manchurian Candidate etter hagescenen der de spiller bingoauksjon. Det er garantert en tilfeldig assosiasjon, men jeg fikk et dypt behov for å se John Frankenheimers sinnssyke scene der han veksler mellom onde koreanske hjernevaskeres forelesning og hagefesten i New Jersey. Det er noe med den hypnotiserte, distanserte stemningen som klinger mørkt mellom filmene. Så da fant jeg frem Blu-ray-en, og gjensynet med The Manchurian Candidate var mye kulere enn forventet. Så takk til Get Out for den også.