Krimserie, etterretningsthriller eller mørkt pizzadrama? Miniserien Collateral er litt av alt, og Carey Mulligan er gnistrende god som politidetektiv Kip Glaspie.
Hei der, seriebransjen! Det lages altfor få miniserier. Spanske La Casa de Papel er strålende underholdning, men 13 episoder? Kom igjen. Og Bloodlines største problem var, som House of Cards, at alt skulle tynes ut til 13 episoder.
Så når Collateral kommer seilende med sine fire episoder, står vi på sidelinjen og jubler. Akkurat som Top Boy, jo! Man kan se en hel sesong etter TV 2-nyhetene og fremdeles komme seg i seng før midnatt.
Les gjerne også anmeldelsen min hos Aftenposten
Men for all del: det er ikke bare lengden det kommer an på. Collateral er nemlig en knallsterk, moderne engelsk serie. Krim, spionasje, samtidsdrama? Litt av alt, under traileren er fem grunner til at du kan kaste deg over Collateral:
1. Frasparket er hardt og treffsikkert: et pizzabud i London blir skutt og drept på gaten, men hvorfor ble syriske Asif sendt til akkurat den adressen? Et annet pizzabud sto i kø i sjappen, men daglig leder forlangte at Asif skulle levere. Hvorfor ble et pizzabud drept på klinisk, militær måte midt i London? Her lukter det ugler i mosen, eller som mange ville sagt: ananas på pizzaen. Snart er både den kvinnelige politidetektiven Kip Glaspie, MI5-agent Sam Spence, lokal narkomafia, parlamentsmedlem David Mars, menneskesmuglere og selvsagt takeaway-pizzabransjen veldig interessert i saken. For ikke å snakke om militæret! De får også en viktig rolle her. Mange kokker, men nesten ingenting søl.
Les også: 5 grunner til at du MÅ se The Looming Tower med en gang
2. Collateral ser først ut som en krimserie, men får fort andre klistrelapper på seg. Når MI5 og Labour dukker opp lurer man på om det er politisk etterretningsthriller og flyktningeaspektet gir serien en bredt strøk av aktualitet, mens Kip Glaspie – som er eks-olympier i turn – snuser rundt og gjør godt gammeldags detektivarbeid. Det er lenge siden jeg har sett en serie hvor så mange subsjangre mikses så elegant sammen.
3. Carey Mulligan er et funn som Kip Glaspie. Hun underspiller med et sjarmerende, skeivt og lett overbærende smil, samtidig som de ivrige øynene ser alt av åpninger som trengs for å knekke opp den kompliserte saken. Kip Glaspie/Carey Mulligan simpelthen må få flere sesonger av Collateral.
4. Collateral oppfyller alle krav moderne seere stiller til sjakkspillet i et krimmanus, men i motsetning til for eksempel Broen føles ingen figurer eller hendelser tvungne. Plottet går opp som en smidig kabal, og man sitter aldri og irriterer seg over hva manusforfatterrommet har funnet på av idiotiske ideer. Det alene er verdt en liten hyllest.
5 grunner til å kaste seg over Counterpart
5. Sam Spence-figuren er den beste MI5-agenten på en stund. Drittsekk, sur som Ronaldo på en dårlig dag, drepende sarkastisk, handlekraftig og pragmatisk som en tysk realpolitiker. Slike agenter finnes det nok fryktelig mange av, men vi ser dem bare ikke så ofte på TV. han bidrar også til at Collateral ikke blir følelsesfest rundt innvandring og flyktningskrise, som beinhard motvekt til David Mars’ noe mer naive syn på verden 2018. Kanskje Sam Spence skulle fått sin egen serie også? Håper hvert fall han blir med videre. For som sagt: det må da lages flere sesonger av dette?
Hele Collateral ligger på Netflix nå. 4 episoder på under timen hver.