Yes, du hørte helt rett. Akkurat nå kan folk i hovedstaden spasere ut i Oslo-kvelden og sette kultursnutene sine mot en musikal om den dømte norske spionen Arne Treholt. Veldig trofaste lesere av OP-5 vet at historien om Arbeiderparti-stjernen som ble overvåket, arrestert og dømt for spionasje er helt der oppe med den kalde krigen, John le Carrés skrivemaskin og Jason Bournes tapte minne når vi skal finne våre favoritt-ting.
Derfor var det lett å rydde kalenderen for premierekveld med «Treholt» på Oslo Nye Teater. Der deler fem skuespillere på å gestalte Arne Treholt og hans kone Kari Storækre, FBI-agentene Jim og Barbara, havrettsminister Jens Evensen, en herlig MI6-kontakt, General Titov, kontraetterretningssjef Ørnulf «Ørnen» Tofte, en artig flyvertinne og flere andre. «Treholt» fremstår som et massivt lagarbeid. Jeg anbefaler å lese denne saken for mer oversikt på hvem og hva som har vært involvert.
Hauptsache, som tyskerne sier, så er de drøyt to timene elleville, morsomme, sjokkerende fengende og – mot tampen – en sølvglinsende oppfordring til ettertanke. Hvert fall litt.
Her er i hvert fall fem grunner til at du må vurdere å bruke noen hundrelapper og en aften på å gå på en artig musikal om landsforræderi:
1 — Jens Evensen som synger om gråsoner. Havrettsministeren som ansatte Arne Treholt som statssekretær, spilles av Karoline P. U. Schau. I et av musikalens tidlige, store nummer leverer de en pølsefest av en hyllest til gråsoneavtalen mellom Sovjet og Norge på 70-tallet. Har du som meg tenkt titt og ofte at byråkratiets språk og snirklete formuleringer i en seig avtale ikke kan fungere like bra som den livsbejaende teksten på «Dancing Queen»? Feil.
2 — Arne Treholt som sjarmerende sjarlatan. I det siste har jeg sett 1949-klassikeren «The Third Man» et halvt dusin ganger før vår visning på Hjemme på Gimle om noen uker. Sindre Postholms gøyale, sjarmerende og løpende portrett av Treholt minner meg om Harry Lime i spionthrilleren fra Wien. Alle snakker om ham, og han liker det, og når han dukker opp, sjarmerer han alle i senk før han legger folks verden i ruiner.
3 — Typen til Pørni som forførende krokodille! Gunnar Eiriksson aka Bjørnar har – som de fire andre skuespillerne på scenen – et utvalg roller i «Treholt». Aller best er han som Treholts føringsoffiser Titov. Russeren hadde kallenavnet «Krokodillen», og Eiriksson spiller ham som et forførende reptil, dansende og sjanglende, men alltid i full kontroll over situasjonen. Til og med jeg, på god avstand langt nede i publikumsradene, kjente det dirre litt i min indre landsforræder når Eiriksson sang strøkent om kaviar og sigar.
4 — Lått og løye og triste tårer. Kjærlighetshistorien mellom Arne Treholt og NRK-journalist Kari Storækre er nok det som minner mest om tradisjonell musikal. Morsomt, lettbent og romantisk blir til episk svik og – selvsagt – den gåsehudfremkallende, såre balladen. «Jesus Christ Superstar» hadde «I Don’t Know How to Love Him», «Treholt» har Henriette Faye-Schjøll som Kari Storækre som synger sårt og stort mens Arne sitter i fengsel og leser hennes legendariske biografi om eksmannen.
5 — Fornebu is BACK, baby! Mens vi venter på at Fornebu-banen skal åpne og sørge for at vi slipper shuttle-helvete fra Unity Arena, gir «Treholt» oss lov til å mimre. Avslutningsnummeret i akt 1 er morgenen, dramaet og arresten på Fornebu. Ikke bare er det en banger av et musikalnummer, men her samles også hele ensemblet i sine beste roller. Det hele låter som om «South Park» møtte «Spionen som kom inn fra kulden», og etter et nachspiel med to sesonger «Makta» på skjermen bestemte alle seg for å skrive en sang sammen. Ingvild Holthe Bygdnes som Ørnulf «Ørnen» Tofte gir det hele en Pink Panther-aktig, deilig nostalgisk tegneseriestemning.
«Basert på en sann historie ingen har blitt enige om, iscenesatt av folk som ikke var der» er taglinen for «Treholt». Nydelig formulert! Nå kan vi alle hvert fall være tilstede når «Treholt» er musikal utover høsten. Jeg skal se den igjen, det er sikkert.
De involverte, som må nevnes og hylles!
Av Henriette Faye-Schjøll (tekst), Peder Varkøy (musikk)
Med tekstbidrag fra Sindre Postholm, utviklet i samarbeid med Thea Bay
Etter en ide av Runar Hodne
Sindre Postholm: Arne Treholt
Henriette Faye-Schjøll: Kari Storækre mfl.
Karoline P. U. Schau: Jens Evensen, Torstein, flyvertinne, POT 1 mfl.
Gunnar Eiriksson: Titov, POT 2 mfl.
Ingvild Holthe Bygdnes: Ørnulf «Ørnen» Tofte mfl.
