Doron Kavillo tror han har drept Abu Ahmad aka Panteren. Den israelske undercoversoldaten tar fryktelig feil. Hvordan det går ser du på Netflix-serien Fauda.
Vi prøver å holde det spoilerfritt her, men noen poenger fra episode 1 dukker opp.
Mens Valkyrien begynte det norske serieåret i går, har vi også kastet øynene mot 12 episoder av den flotteste israelske spionthriller. Fauda er historien om en gjeng hevngjerrige israelske elitesoldater, et korrupt palestinsk etterretningsvesen, en mystisk Hamas-martyr og alle familiene som brenner seg når kjelen koker over.
Les også: Fauda-anmeldelsen min i Aftenposten
Vi følger et team mista’arvim, israelske soldater trent til fingerspissene i arabisk språk og palestinsk kultur. De går undercover i et palestinsk bryllup hvor de håper å finne Abu Ahmad aka Panteren, en palestinsk terrorist teammedlem Doron Kavillo tror han har drept.
Aksjonen går fryktelig galt da Doron og hans menn – forkledd som palestinsk catering – blir avslørt, og jakten på Abu Ahmad går dypt ned i Hamas, palestinsk etterretning og rundt om i Ramallah.
Serien begynner noe strømlinjeformet og safe, men etter noen episoder smeller det. Både på skjermen i ren fysisk forstand, men også i manus og på alle karakterenes fronter. Fauda blir rett og slett en spionthriller av skarpeste og mest engasjerende sort, en serie hvor det står så altfor mye på spill, hele tiden.
Fauda debuterte på israelsk TV i februar, ble kjøpt opp av Netflix for global distribusjon, og dukket opp på hjemlig ’flix i desember. Den har vunnet et halvt dusin israelske TV-priser, og Netflix har sikret seg rettighetene til sesong 2. Stikkordet er altså suksess, og vi kaster oss med i hyllestkoret.
Her er 5 grunner til at du må kaste deg over Fauda:
1. Har du også savnet en israelsk utgave av Vic Mackey, L.A.-politimannen som korrumperte og konspirerte seg gjennom syv sesonger av The Shield? Ikke bare ligner Doron på Mackey utseendemessig, hans dysfunksjonelle familiesituasjon, teamlojalitet og vilje til å krysse alle autoriteter og sjefer gjør ham til en tvillingsjel av vår mann Vic.
2. Lite effekter for maks effekt. Fauda virker rufsete og kjapt innspilt, og tidvis ser produksjonen på grensen til billig ut, men det bidrar bare til å gjøre både persondramaet og selve spionfortellingen mer intens. Voldsscenene og actionsekvensene spilles ikke ut med store lyder eller voldsomme effekter, de er nesten følelsesløse i sin mangel på fioliner og eksplosjoner. Resultat: enormt effektfullt.
3. Dyptpløyende karakterer på begge sider. Den unge jihad-traineen Walid er min favorittkarakter så langt i 2017. Han er bestemt og nervøs, målrettet og villfaren, sint og redd, og blir en kompleks og komplett fremstilling av alle disse unge terroristjyplingene man har lest om og sett dokumentarer om.
4. Solide damer. Militæret og Hamas-avhopping er definitivt en manns verden, men de kvinnelige rollene er også store og gode. Enten det er Dorons forsmådde vingründerkone, den hjemkomne franskpalestinske Dr. Shirin El Abed, elitesoldaten Nurit eller terrorenken Nasrin.
5. Lengden teller. Fauda er bygget opp som en klassisk thrillerserie, så man forventer at episodene skal lande på 45-60 minutter. Når de da tikker inn på 33-37 minutter, virker det som alt unødvendig fett er trimmet bort. Lengden på episodene skulle ikke være et pluss i seg selv, men i tilfellet Fauda virker det som historie og fremdrift har trumfet alt som muuuligens kan være unødvendig info. Karakterene får akkurat nødvendig med plass, historien har ingen kjedelige avstikkere, alt lener seg bare fremover mot den ene cliffhangeren etter den andre.