5 grunner til å se Reacher på Prime

Lee Childs bestselgende bøker om rettferdighetens forkjemper Jack Reacher har blitt serie. Det er bunnsolid, hardtslående hevnkrim. Akkurat slik vi kjenner ham fra kiosklitteraturen.

Jack Reacher er tilbake, og gjett hva? Han er nesten to meter høy og treffer hardere enn en slagbor i asfalt. Null snikksnakk! Lee Childs hevnhelt gjennom 26 bøker og et par dusin noveller har fått sin egen serie på Prime, Reacher.

Bøter dette på misnøyen fansen følte etter to filmer hvor 170 cm høye Tom Cruise spilte Jack Reacher? De vil jeg så definitivt tro. Her er fem grunner til at Reacher er verdt tiden din:

1. Sesong 1 tar alt tilbake til utgangspunktet. Da mener jeg starten. Vi får umiddelbart vite at historien er hentet fra Killing Floor. Det var den første av 26 publiserte Reacher-romaner.

2. Alan Ritchson er Jack Reacher slik vi kjenner ham fra bøkene. Altså en muskuløs, høyreist slagmaskin. Han er eks-militær og omreisende. Fra han går av bussen i Margrave, Georgia til han drar videre åtte episoder senere eier han Reacher-karakteren. Han leverer slag. Det deles ut punchlines. Ritchson erverer perfekt stillhet. «Jack Reacher said nothing». Han oppretter rettferdighet der loven ikke strekker til. Og det trengs i Margrave! For der er myndighetene korrupte og de rike familiene får herje som mafia.

3. Reacher forsøker aldri å være noe annet enn det bokserien er. Det er kiosklitteratur med en snert. Hevnhistorie med humor. Krim uten påtatt dybde.

4. Serien er perfekt castet. Da tenker jeg ikke bare på Ritchson som Reacher. Malcolm Goodwin er morsom og interessant som Oscar Finlay, Margraves tweed-kledde politimann. Willa Fitzgerald overrasker og overbeviser som Roscoe Conklin, politikvinnen som er oppvokst i Margrave. De slår begge raskt følge med Jack Reacher for å redde Margrave fra mafia, søramerikanske drapsmenn og onde myntfalsknere.

5. Det er digg å se en serie som skjærer bort alt unødvendig rør. Her er ingen avanserte kulisser. Margraves innbyggere portretteres som en effektiv tegneserie. Musikken er blues eller radiorock. Historien fortelles lineært, kun brutt opp av noen fine tilbakeblikk til Reachers barndom. Reacher er spennende og gøy, og en fengende hyllest til Lee Childs bestselgende fjell av en helt.

Reacher har allerede fått grønt lys for sesong 2.