5 grunner til å se The Suicide Squad på kino

Kinoene er åpne igjen, og den dundrende lyden av Dolby Atmos formelig skriker at du skal komme på besøk. Det går noen godbiter i norske kinosaler nå, og selv gir jeg to tomler opp for The Suicide Squad fra DC-universet.

Gjengen med superskurker som slippes løs fra fengsel for å bekjempe andre superskurker er hundre prosent fengende underholdning. Filmen er laget av James Gunn, som laget stor (og hakket mer barnevennlig) superhelthumor med Marvels Guardians of the Galaxy-filmer.

Her dypper han kameraet i en bøtte blod, fyller på med punchlines og outrerte karakterer og lar kjøret gå. Humoren er grov og ufin. Volden er skrudd til elleve. Karakterene er varierte og mange nok til at haugevis av dem kan dø for overraskelsens skyld. Perfekt!

Her er fem ting som begeistret meg i løpet av to timer i Ringen Kinos Supreme-sal forrige uke:

1— Margot Robbie gjør som forventet Jokers eks-kjæreste Harley Quinn til filmens store stjerne. Den store skytescenen på politiihuset i Birds of Prey får sin hyllest. Hun er uforutsigbar og morsom. Et av drapene hennes kommer også fordi hun viser frem sitt indre moralske kompass. Kan vi få oppfølgeren til Birds of Prey nå?

2— Idris Elba som Bloodsport treffer så tungt som man kunne håpe på. Når han i tillegg spilles opp mot ultradust Peacemaker, får The Suicide Squad en av sine mange gode drivkrafter. Scenen da de går bananas på en teltcamp i jungelen er den beste teltcamp-i-jungelen scenen siden Carl Weathers, Jesse Ventura og Arnold Schwarzenegger fyrte opp flammekasteren i The Predator i 1987.

3— Den mest overraskende drivkraften i The Suicide Squad er likevel Polka-Dot Man. Også kjent fra obskure Batman-historier som kriminelle Abner Krill. Her fortelles vi at han ble mishandlet i et laboratorie av sin mor. Han endte opp med så fargerike byller at han ble Polka-Dot Man. Har noen karakterer i Marvel/DC-filmer vært så vonde, triste og interessante samtidig? Hans opprinnelseshistorie får ikke enormt med plass, men gjør stort inntrykk. Det slo meg i løpet av filmen at Polka-Dot Man burde fått en egen opprinnelsesfilm, da hadde Joker fort vært glemt.

4— Filmmusikken er dødskul. John Murphys enkle gitardriv passer til filmens usubtile begeistring for høyt volum og blodrød vold. Det distribueres perfekt utover i filmen.

5— Jeg kan styre meg for de endeløse action-sekvensene på slutten, men The Suicide Squad er likevel en stramt regissert film. James Gunn begynner rett på historien uten å gå gjennom bakgrunnen for The Suicide Squad. Derfor er det også en fordel å ha sett den første filmen (Suicide Squad, 2016). Filmen som hadde Will Smith i en viktig rolle regnes som svak av mange, selv syntes jeg den var riktig så underholdende. Uansett, Hauptsache, gå på kino og se The Suicide Squad. Det fortjener du og norske kinoer like mye.

NB! Jeg glemte nesten Sylvester Stallone som King Shark! Makan til casting. Tung applaus for å skru sammen en så tullete karakter, en melankolsk og sulten hai som vagger rundt mellom de topptrente drapsmaskinene.