5 grunner til at du bør se The Americans

Hva er galt med denne smilende amerikanske familien? Året er 1981, og de er sovjetiske spioner. The Americans er noe av det beste du får på TV.

For tiden ruller sesong 2 av spionserien The Americans på FX i USA. Serien er skapt av eks-CIA-ansatt Joe Weisberg og med på laget er Graham Yost, som også ga oss Justified. Resultatet har blitt en solid kulthit blant noen millioner amerikanske TV-seere. Her hjemme plasserte Viasat (eller var det Max/Vox?) på underlig vis serien på et tidspunkt som gjorde at alle gikk glipp av serien, men første sesong er nå tilgjengelig på Viaplay og god gammaldags DVD.  Serien er solgt eksklusivt til Amazon Prime i USA, og det betyr at Netflix er uaktuell inntil videre.

Før ny sesong har jeg sett første sesong på nytt, og begeistringen bobler. The Americans er noe av det beste og mest oversette som går på TV i 2014, under traileren er fem tanker om hvorfor de serien fungerer så bra.

1. Serien begynner i 1981, tiden da Reagan ville vise ovenfor Sovjetunionen at han ikke lot seg pille på nesen av spioner og våpenkappløp og slikt. Historier sier at Reagan aktivt prøvde å overbevise Kremlin om at han var utilregnelig, slik at kommunistsjefene oppriktig trodde at han var truendes til å trykke på den store røde atomknappen. Reagan signerte også Executive Order 2579, som intensiverte jakten på såkalte Illegals, utenlandske/sovjetiske spioner i amerikansk byråkrati og offentlighet. Dette er bakgrunnen for ekteparet Elizabeth og Philip, som lever lykkelig i en forstad utenfor Washington med to barn, et ok hus og en velfrisert hage. verken barn eller naboer vet at de er sovjetiske spioner som ble plantet i USA på midten av 60-tallet. Da de får en FBI-agent som nabo åpner det seg nye muligheter for spionasje, men faren for å bli oppdaget vokser. Samtidig endres kravene fra Moskva med en ny føringsoffiser, og det største problemet av alle: hvordan holder man fasaden ovenfor sine amerikanske barn når man egentlig er sovjetiske spioner på oppdrag 24/7? Og hvordan i all verden får man tid til å skifte forkledning hele tiden?

theamericans6

2. Tidkoloritten er sjokkerende god. Der filmer og serier ofte går for overtydelige 80-tallsmarkører (Kongen av Queens, noen som husker 80-tallsscenene der?), driver Elizabeth og Philip sin spionvirksomhet til diskret tonefølge av Fleetwood Mac og Peter Gabriel, mens kjærlighetsscener akkompagneres av Pablo Cruise, og Echo & The Bunnymen dukker opp side om side med Mountains “Mississippi Queen”. Klesplagene er ufasjonable og korrekte (kun litt flashy i et bryllup), slik man forventer fra kontorjobbende ektepar i forstedene, frisyrene ligger trygt plassert mellom 70- og 80-tallet, og The Americans fremstår som en nedtonet spionutgave av Mad Mens glossy versjon av 60-tallet.

theamericans5

3. Plottmessig minner The Americans om spionhistoriene vi i OP-5 elsker. Det vil si filmer som Three Days of The Condor og Spy Game, og serier som Tinker Tailor Soldier Spy og The Company. Altså historier hvor virkeligheten er et villniss av speil, hvor man aldri vet hvem som har hvilken agenda, hvor lojaliteten egentlig ligger, og hvem som klarer å spille spillet slik at man kommer ut på topp.

theamericans8

4. Matthew Rhys, Keri Russell og Noah Emmerich er bare tre skuespillere som leverer toppnivå i The Americans. Serien er fylt til randen av sterke birollekarakterer, med Annet Mahendru som den kanskje sterkeste. Den Afghanistan-fødte russisk-indiske skuespillerinnen er briljant som Nina Sergeevna ved den sovjetiske ambassaden, og måten hun manøvrerer seg gjennom en jungel av agenter og arbeidsgivere som alle har sin egen plan for henne er både velskrevet og velspilt. Ellers er det generelt for serien at skuespill og manus er subtilt og utfordrende, som den rake motsetning til Carrie Mathisons hysteri og Saul Berensons skjeggete stahet i Homeland. I The Americans er det ingen psykoser og få laster, bare mennesker som prøver å gjøre jobben sin mens en kald krig raser rundt dem.

theamericans10

5. Dramaturgien er også nær perfekt. De lange linjene – blir de avslørt, hvordan går ekteskapet, blir den kalde krigen varm? – trekkes gjennom førstesesongens tretten episoder, mens hver episode byr på nye plott som virvles inn i handlingen og løses/ikke løses på intenst vis. Og avslutningen? Makan til sesongfinale og cliffhanger i én og samme episode. Kast deg over The Americans, tviler på at du angrer.

theamericans2