5 grunner til at du MÅ se Boss


Kelsey Grammer er i storform som Chicagos ordfører Tom Kane. Boss er vår nye favorittserie. NB: Ganske så spoilerfritt, altså.

I helgen viste TVNorge sesongavslutningen av Boss, en relativt ny serie om det beinharde politiske livet i Chicago. Vi møter borgermester Tom Kane, som regjerer den amerikanske byen med snedig jernhånd, samtidig som han har fått en dødsdom via diagnosen Lewy Body.

Les også: Boss har den beste åpningslåten

Han skal dø innen 3-5 år, men nekter å fortelle dette til omverden, og kniper sin stadig mer krøkkete hånd hardere rundt byen han tror han elsker.

Om serien er bra? Noe så vanvittig. Her er 5 grunner til at du bør løpe og kjøpe Boss sesong 1, som nylig kom på DVD og Blu-ray her i Norge.

1. Kelsey Grammer gjør sin livs rolle som Tom Kane. Jeg var alltid stor fan av ham i Cheers (som for øvrig er litt glemt, eller? Makan til briljant og jovial sitcom) og superfunny Frasier, men i Boss tar han drama, nyanser og underspilte følelser til nye høyder.

2. Etter sesong 3 av The Wire, hvor mye av handlingen foregikk i City Hall i Baltimore, drømte man (i hvert fall jeg) om å få en serie som tok for seg det knallharde politiske livet i en amerikansk storby. Boss er den serien. At den er lagt til Chicago, kjent for korrupsjon, politisk hestehandling og beinharde metoder aka The Chicago Way, gjør det hele troverdig og interessant. Noen sammenligner Boss med West Wing, men jeg får mer av den gritty, sleipe følelsen som The Wire og The Sopranos gir meg.

3. Martin Donovan sin karakter Ezra Stone er den kaldeste og mest mørkt fascinerende birollen noensinne på TV, tror jeg. Som Tom Kanes høyre hånd gjennom en årrekke har han full kontroll på det politiske spillet, det skitne bakteppet og den pussede fasaden, og er en slags satanistisk utgave av Leo i West Wing. Martin Donovan har alltid gjort mye bra (noen som husker The Opposite Of Sex?), men her topper også han karrieren. Og etter å ha falt dypt for denne karakteren, slår det meg etter første sesong at jeg ikke har peiling hva som driver ham. Hvem er Ezra Stone? Har han familie, hva er bakgrunnen hans, hva tenker han bak brillene sine og det sindige vesenet? Har ikke anelse, men det gjør bare enda mer interessant. PS: kan noen fortelle meg om Ezra Stone er et fiffig ordspill på Ezra Pound?

4. Til å være en serie med ganske åpenbare shakespearske inspirasjoner (jeg kan egentlig ikke så mye om Shakespeare, men jeg tror jeg kjenner igjen fingeravtrykket hans når jeg ser det) er Boss uforutsigbar som få serier. Karakterene rusler i sine egne labyrinter, forsvinner inn i mørket, får åpenbaringer, svikter venner og familie og gjør ingenting annet enn det som er best for seg selv i lengden. Man vet sjelden hvilke bevegelser som venter rundt neste hjørne. Og dette gjelder både for kvinnelige og mannlige karakterer, ingen er bedre enn andre. Gleder meg til Dagbladets Shakespeare-kjenner og OP-5-venn Inger Merete Hobbelstad får analysert seg gjennom Boss.

5. Beskrivelse av skittent, politisk spill er noe av det mest fascinerende som finnes på film eller TV, enten det er dokumentar eller fiksjon. I Boss får vi det ned til The Art Of War/50 Laws Of Power-nivå. Crush your enemies completely, og så videre.

Puh, vi skal skrive mer om Boss fremover. Måtte bare få dette ut nå. Noen kjappe faktaopplysninger: det er laget 2 sesonger, og den første er sluppet på DVD/Blu-ray. Vet ikke når den andre kommer, men TVNorge skal vise den på et eller annet tidpunkt på sin Vox-kanal.

Har du sett Boss? Fortell oss gjerne hva du synes i kommentarfeltet.