5 grunner til at Lioness er ny favoritt

Sky Showtime prøver for tiden å lokke til seg abonnenter med en halv pris resten av livet-kampanje. Det er vanskelig å ta strømmetjenester på alvor når de skryter eller tigger om pengene dine, men Sky Showtime har et trumfkort man ikke kan argumentere mot. Serieskaper Taylor Sheridan.

Etter suksess som skuespiller i Sons of Anarchy, skrev Sheridan Sicario og Hell or High Water, før han skapte får tids villeste serieboble. Yellowstone. 1883. 1923. Mayor of Kingstown, Den kommende Landman. Det er mye stor underholdning der, men akkurat nå er Lioness det aller beste fra Sheridans skrivemaskin.

Serien følger Zoë Saldaña som Joe. Hun er en CIA-agent som jobber i det dypeste av etterretningens mørke. Hun er en løvinne som gjør oppdrag som ikke tåler dagslys. Sjefen hennes er Kaitlyn Meade, spilt av en Nicole Kidman mer kjølig enn noensinne. På hjemmebane er familien først uvitende om Joes brutale arbeidsliv, men døtrene begynner å skjønne at hun ikke er mellomleder i kommunen.

Lioness er på sin andre sesong, og de tre episodene som er ute er mildt sagt spektakulære. Kidnappinger. Snikmord. Hastig planlagte operasjoner i Mexico. Bakromspolitikk av skitneste sort. Mektige militærmenn som ydmykes av stirrende blikk fra CIAs bredbente kvinner. Etterretning med våpenfetisj. Tidenes gisselaksjon i en grenseelv. Kjøret går.

Under traileren er fem av mange grunner til at Lioness er det gøyeste på TV nå.

1— Serien fester grepet fra første sekund. Den første sesongen Special Ops: Lioness brukte tid på å tegne opp universet rundt Zoë Saldaña som spesialagenten Joe. Det ble mye familie, voldsporno og internasjonale avstikkere som ikke helt landet. Ikke alt var like sømløst presentert når alle boksene måtte hukes av. Sesong 2 slipper dette. Det er rett på spesialoperasjoner og hemmelige komplott. Kontrasten til familielivet åpenbarer seg fra første gang vi treffer dem. Karakterene er varme i trøyene, enten det er kamovest eller dritdyr dress.

2— Zoë Saldaña er jommen meg født til å spille Joe. Etter vill suksess i utenomjordslige roller i Star Trek, Avatar og MCU fremstår hun overraskende hardtslående, fokusert og jordnær i krigen mot terror. Hun er den kuleste actionhelten jeg har sett på 2020-tallet. Bonus for at hun også er flink, funny mamma og vill i dusjen.

3— Meme-fest. Noen serier sliter med å kjøre opp jazze-med-gutta stemningen uten at det blir kleint. The Terminal List er et eksempel. Serieskaper Taylor Sheridan er derimot knallgod på alt dette. I Lioness treffer han sin reneste blink noensinne. Både scenene i Mexico og på brakken er rene hyllester til da Arnold Schwarzenegger møter Carl Weathers i Predator. Meme-verdig trash talk og bredbent sludder til den store gullmedaljen.

4— Lioness er underlig nok apolitisk. Man kan argumentere for at Lioness representerer og hyller et USA som er glade i å blande seg inn i verdenspolitikken. Det er ikke langt fra løvinne-programmet til CIAs herjinger i Mellom-Amerika på 80-tallet. Men Lioness hever seg over trivielle ting som politikk. Disse folkene respekterer bleietøffingen Trump like mye som de beundrer venstreaktivister som vil defund the police. Omtrent null på imponert-skalaen, med andre ord. Lioness handler først og fremst om pragmatiske maktspillere, brutale håndlangere, røff action og spionasje med bazooka. Alt er ammet inn av hvordan Nicole Kidman opererer som en isdronning i DC. Dette understrekes med den fantastiske scenen der hun bruker en dyr biffmiddag til å vennlig, men meget bestemt hanke inn en håndfull senatorer til sin side

5— Den beste scenen på TV i 2024?
– Where’s your office?
– Why?
– ’Cause it’s MY FUCKING OFFICE NOW!
https://youtu.be/4To8sBE9qKs?si=ZdsKIwG4cWJ0fUE-

Tre episoder av Lioness er tilgjengelig på Sky Showtime. Nye episoder hver torsdag.