Better Call Saul har fått fem episoder på å bevise seg etter Breaking Bad. Vi tenker høyt.
Da er Breaking Bad-avleggeren Better Call Saul halvveis i første sesong. Fem episoder er unnagjort, og Bob Odenkirk har tatt oss med dypt inn i det skrudde universet til den mislykkede, obsternasige og ganske så ulykkelige advokaten James McGill. Altså han som skal bli Saul Goodman i løpet av serien.
For Better Call Saul er en prequel til Breaking Bad, hvor Saul er en enda større taper enn i Breaking Bad. Der hadde han i det minste eget kontor med en slags sekretær, men i Better Call Saul er han tilgodesett med bøttekottet til en neglesalong
Odenkirk er gnistrende, og må vinne noen Emmy-statuetter for rollen, når han bærer serien alene gjennom episode og episode, men jeg har også bitt meg fast i noen andre ting her. Så mens vi venter på episode 6, kaster jeg ut fem tilfeldige tanker om serien så langt:
1. Better Call Saul er helt annerledes enn forventet. Jeg så for meg en lettbent forviklingskomedie som maksimerte de humoristiske elementene når advokat Saul Goodman sleiper seg til og lager komplikasjoner av episke proporsjoner. Forviklinger er det nok av i Better Call Saul, men serien er mye mer karakterdrevet enn når jeg så filmen i hodet mitt etter Breaking Bad-finalen.
2. Michael McKean får endelig vist seg skikkelig frem. Han er beste seriebi karakter på lenge i rollen som Chuck, McGills bror som lider av elektromagnetisk hypersensivitet. Mange husker ham (eller det vil si, det gjør man jo ikke siden han ser helt annerledes ut) fra This Is Spinal Tap, men han leverte også stor humor i Best In Show, Waiting For Guffman og A Mighty Wind.
3. Tempoet er perfekt. Døsig og hvilende, men når det trengs jages stressnivået opp til maks. Der andre serier jager plottet og stapper hver episode full av snirklete svinger og overraskelser, ruller Better Call Saul i sitt eget tempo. Serien pauser gjerne opp i noen minutter, som i avslutningen på femte episode, hvor Mike Ehrmantraut går fra jobb, drar på diner osv. Dere som har sett episoden vet hva jeg mener. Samtidig kan serien bygge opp intense øyeblikk slik Breaking Bad var så god på, scenen i ørkenen med skaterne ble en mexican-standoff-aktig homage til Breaking Bad.
4. Jeg har ikke anelse hva som skjer videre. Altså, bortsett fra at James McGill skal ende opp som Saul Goodman og bli advokatgen til Walter White. De forskjellige røde trådende kommer snikende inn fra sidelinken, og mellom der proppes serien full av funny avstikkere. Han som skulle starte eget land, for eksempel? Herlig type. Dette gjør meg like nysgjerrig på hver episode, akkurat som i Breaking Bad seiler manusforfatterne så langt utaskjærs at man må bruke sin skarpeste seriekikkert for å se hvor de er på vei.
5. Selv om Better Call Saul ikke er den forviklingskomedie jeg forventet, er det herlige komiske seanser. Spesielt liker jeg scenene hvor McGill/Saul lurer folk på mest lurvete og sleipeste vis. I smauet, med det skiltet osv. Da er vi inne på gode, gamle Svindlere med stil. Nydelig.
Kjapt oppsummert? Better Call Saul er overraskende og fengende, samtidig som det er så bra man kunne håpe på. Ved siden av The Americans og Justified er det min favorittserie akkurat nå.
Better Call Saul er tilgjengelig på Netflix nå.