American Assassin: action og atombomber overskygger Mitch Rapp

Hvordan ble college-studenten Mitch Rapp til hevneren Mitch Rapp? American Assassin gir ikke veldig mange svar.

Forventningene var store da Mitch Rapp omsider skulle gå til filmen. CIA-helten som ble lest av både Bill Clinton og George W. Bush holdt internasjonale terrorister og amerikanske forrædere i ørene gjennom et drøyt dusin bøker før forfatter Vince Flynn døde, og håpet om filmfranchise våknet alltid litt når man leste om Rapps eskapader. Dette måtte da være perfekt å filme? En bitter ung gutts vei fra terrorangrep via hemmelig CIA-trening til kamp mot atommakter og onde terrorister?

At Hollywood gikk for boken American Assassin – en slags skapelsesberetning om Mitch Rapp – da de endelig fikk orden på finansieringen var også positivt, men resultatet  er ganske så skuffende.

Åpningen er dog strålende. Mitch Rapp er på ferie med kjæresten i Spania, og rett etter han har fridd og fått ja meies de ned av terroristers maskingevær. Terrorscenen er effektiv, og setter kjapt Mitch Rapp som en knust, bitter ung mann. Radikalisering rundt hjørnet? Åh ja.

Les også: Patrioter, terrorister, drittsekker – slik ble Mitch Rapp til

Rapp pumper jern, trener kampsport, går amok på skytebaner og planlegger vigilante-hevn over alle terrorceller han kan oppdrive. Han havner fort på CIAs liste over potensielle rekrutter, og Irene Kennedy og Stan Hurley – to av de viktigste figurene i bøkene – krangler om hva de skal gjøre med den unge drapsmaskinen.

Scenene mellom Hurley og Rapp og Kennedy og Rapp er gode og viser hvordan den unge CIA-agenten formes, men når plottet brettes ut kollapser American Assassin. En tidligere protesjé av Hurley – Ghost – stjeler noe plutonium, og skal plutselig sprenge halve verden i tårevåt bitterhet. Spillet mellom Ghost, CIA, iransk etterretning og diverse eurogangsters er tidvis snedig lagt opp, men kulminerer alltid i kamp. og skytescener mid-school Jason Bourne hadde gjespet av. Gi meg mer bakromspolitikk, intriger og Washington-skurker foran middelmådig actionplot hvilken som helst dag i uken.

Problemet med American Assassin er at den begynner ganske bokstavtro til Mitch Rapp-historien, men klarer ikke skrive godt psykologisk om utviklingen hans som hevnende, men tenkende CIA-agent. I stedet kompenserer filmen med atombomber, action og en ganske beinhard torturscene. Alle disse elementene finnes i Rapp-sagaen og kunne fint passet inn i filmen, men når det skygger for Mitch Rapp ender det opp med å bli en ganske uinteressant actionfilm.

Kjipt, for både Michael Keaton som Stan Hurley, Sanaa Lathan som Irene Kennedy og Dylan O’Brien som Mitch Rapp er solide castinger. Spesielt liker jeg det unge, naive oppsynet til O’Brien, jeg tror det er et godt utgangspunkt for å utvikle Rapp til et hardt, kaldt og kalkulerende CIA-våpen. Så får vi se om han får flere sjanser.