Vi skriver 20. januar. Men hvis noen skal overgå American Hustle som årets feteste krimfilm, skal de jobbe hardt for det.
Den siste uken har jeg sett både The Wolf of Wall Street (les våre omtaler her og her) og American Hustle. Og selv om forhåndshypen rundt Scorseses finans/kokainepos var massiv, kan det se ut som sistnevnte er i ferd med å ta innersvingen på mesterregissørens DiCaprio-samarbeid. American Hustle hylles av kritikerne, den er nominert til flere Oscars. Jommen tror jeg American Hustle-regissør David O. Russell har klart å lage en bedre Scorsese-film enn legenden selv.
American Hustle er fortellingen om en con man ved navn Irving Rosenfeld (Christian Bale) som sammen med elskerinnen (Amy Adams) driver avansert svindel, før de blir presset til å samarbeide med den ivrige FBI-agenten Richie DiMasio (Bradley Cooper). Sammen skal de avsløre korrupte folk i amerikansk politikk. Ingen skal vel påstå at dette er noen tradisjonell Based on a true story, men mer om ABSCAM-saken finner dere her.
Russell har lenge vært en kul, men ujevn regissør (jeg digga Three Kings i sin tid og også I <3 Huckabees), men de siste årene har han virkelig levert på toppnivå i Hollywood. Skuespillerne er også mange av de samme som i The Fighter og Silver Linings Playbook: Bale, Adams, Cooper, DeNiro, Jennifer Lawrence.
Og SOM denne gjengen leverer i American Hustle også. Bale er feit og ekkel og hever knapt stemmen. Cooper er ambisiøs og irriterende. DeNiro er konge som mafiaboss (Russell har virkelig gitt legenden verdige roller på sine eldre dager). Aller best er nok Jennifer Lawrence som labil working-class alenemor. Damn, for en skuespiller hun er! Og da jeg ikke engang nevnt Jeremy Renner som korrupt ordfører i New Jersey eller Louis CK (!) som mellomleder i FBI.
Joda, dette er folk som kan gjøre gull av gråstein. Men dårlige manus skaper dårlige skuespillere (hei norsk film!) og vice versa. En av grunnene til at jeg liker American Hustle bedre enn The Wolf Of Wall Street er at replikkene er smartere og drittslengingen mer subtil. Sjekk ut dialogen mellom Cooper og Louis CK, så skjønner dere hva jeg mener. Selv om vi bruker litt tid på å skjønne hva som er plottet her, synes jeg også storytellingen er bedre enn i Scorseses film. Selv om det bare er tøv, så klart, brydde jeg meg mye mer om svindlerne her enn i Wolf.
70-tallssettingen er utsøkt, og minner mye om klassikere som Casino, Boogie Nights og Donnie Brasco. For filmnerder er det lag på lag med referanser og inspirasjon her. Selvsagt også til de store Jersey-seriene The Sopranos og Boardwalk Empire. Ikke minst virker de kvinnelige birollene å ha studert damene i The Sopranos nøye. Både Lawrence og kona til ordfører Renner (som selvsagt selv heter Carmine) kunne vandret inn på Artie Buccos restaurant. Dessuten dukker to av de feteste folka fra Boardwalk Empire (han skarpskytteren og politisjefen) opp i biroller.
Skal ikke røpe hvordan det går, dette her. Men synes også filmen lander mye bedre enn The Wolf Of Wall Street, på den måten en god caper skal gjøre. Det er bare å glede seg til denne kommer til Norge. Merk deg premieredatoen 28. februar i almanakken, da er det kinokveld.