Biler, adrenalin, ran og etter hvert også spioner. I anledning F9 går vi gjennom alle The Fast & The Furious-filmene.
Jeg er snart ferdig med Marvel-gjennomgangen. De to siste anmeldelsene kommer en av de første dagene. Akkurat i tide til å glede meg til Black Widow nå tidlig i juli.
Men da er det rett på neste prosjekt. I anledning den niende filmen i The Fast & The Furious Saga innså jeg at jeg ikke har oversikt på hvor mange av filmene jeg har sett. Litt vilkårlig titting på kino, DVD og strømming gjør at de flyter litt over i hverandre. Skandaløst! Etter snart tyve år som en av kodens største filmfranchiser, fortjener Vin Diesel, Paul Walker og de andre litt mer oppmerksomhet. Eller som Paul Walker sier i den første filmen: «I take the cash, and I take the respect!»
Som semiseriøs blogger må jeg ta ansvar. Jeg gikk nylig til anskaffelse av alle de åtte filmene i en pakkeløsning hos iTunes. Det kostet meg 249 kroner, og virker som et greit kjøp. Jeg skulle gjerne hatt hele sulamitten i 4K UltraHD, men det ble litt for dyrt. Dersom noen har dem liggende, er det bare å sende en melding på FB eller Twitter. Jeg byttelåner gjerne mot noe snadder fra 4K-hyllen.
Jeg har for øvrig ikke lappen og null peiling på bil, så ikke forvent nerding om motor og giring og sladding og sånt. Men nok om det, rett på sak: Anmeldelse av alle filmene i The Fast & The Furious Saga, film for film.
PS: Her kan du klikke deg rett til 2 Fast 2 Furious, The Fast and the Furious: Tokyo Drift, Fast & Furious og Fast Five.
The Fast & The Furious (2001)
Plot: Brian O’Conner går undercover i Los Angeles gatebilmiljø. Der skal han finne ut hvem som står bak noen høyprofilerte lastebilran med blodtrimmede Honda Civic-biler. På veien blir han kompis med Dominic Toretto, den karismatisk kongen av byens street racing. O’Conner forelsker seg i en jente i miljøet. Han blir forhatt av Doms kompis som tror han er politi. Til slutt utvikler han også forståelse for Torettos harde liv og virke. Filmen ble planlagt som Point Break med biler, og slik ble den virkelig også.
Er det gøy: The Fast & The Furious er pur moro og adrenalin fra første til siste bilde. Paul Walker er fantastisk som kjekkasen O’Conner. Vin Diesel konkurrerer om å være rørende og latterlig som Toretto. Michelle Rodriguez er ung og hundre prosent badass.
Rundt seg har de et arsenal av gøye biroller. Latinoen Hector er kulest, men kineserne konkurrerer godt med ham. Ja Rule er mest bare komisk, men likevel funny som den dustete gladgutten som bare drømmer om trekant.
Et godt undercoverplot, fine familiescener, heseblesende bilscener og haugevis med cheesy replikker gjør The Fast & The Furious til en fornøyelig berg-og-dal-bane på flatskjermen. Alt dette er godt hjulpet av et veldig datert, men høylytt og velfungerende lydspor med Limp Bizkit, Ja Rule, Ludacris, Pitbull og Kumbia Kings.
Pluss også for at filmen dro inn David Ayer som manusforfatter. Mannen bak store L.A.-historier som Training Day og End of Watch skal ha vært viktig for å skyve filmen i dens kuleste retning: miksen av forskjellige miljøer med latinos, asiater, afroamerikanere og alt mulig Los Angeles har å by på.
Åpenbare minus: Bruken av «faggot» som helt vanlig skjellsord klinger fryktelig dårlig. Noen av spesialeffektene er svake. Alfahann-miljøet blir i overkant alfahannete, men hva forventer man når «Rollin’» dundrer på lydsporet?
Beste sitat: «I live my life a quarter-mile at a time. For those 10 seconds or less, I’m free». Dominic Toretto om smerten etter farens død.
Kuleste scene: Første gang kineserne kommer opp på siden av Dom og Brian etter de har rømt fra LAPD. Når gjengen sklir opp med motorsykler (eller «crotch rockets», som Com kaller dem) og maskinpistoler skjønner du at det er flere crew i denne byen.
Karakter: 5/6
2 Fast 2 Furious (2003)
Plot: Brian O’Conner fikk sparken fra politiet da han lot Dominic stikke av i slutten av The Fast and the Furious. Brian lever et lavprofilert liv i Miami. Etter et gateløp hvor han blir arrestert blir han del av en undercoveroperasjon tollvesenet har mot narkobaronen Carter Verone. Brian får med seg barndomsvennen Roman Pearce, som blir lovet å få strøket rullebladet dersom de hjelper til. Gjennom det lokale miljøet av gatebilentusiaster møter vi Ludacris som bilverkstedseier og Eva Mendes som undercoveragent Monica Fuentes.
Er det gøy: Dersom du ser på 2 Fast 2 Furious som en Smokey & The Bandit-film med rap på lydsporet er det godkjent moro. Regissør John Singleton er flink på kjappe, videomusikkaktige scener. Det blør over på 2 Fast 2 Furious. Ludacris er ingen stor skuespiller, men han har en gøy energi og tilstedeværelse. Paul Walker er selvsagt sjarmerende og søt som en perfekt modnet appelsin på en sommerdag. Samspillet hans med Black Ty/Tyrese Gibson som Roman Pearce er ordentlig buddy-actionkomedie.
Biljaktene er gode, men det blir som nevnt tidlig for mye Smokey & The Bandit-aktig alle-skal-følge-etter. På et tidspunkt forventet jeg at J.W. Pepper fra Live and Let Die skulle dukke opp med skråtobakk og sørstatsdialekt.
Politifolkene er flate pappfigurer, og forsøket på å gjøre Carter Verone og Monica Fuentes til Tony Montana og Elvira er medium rett-på-video gangsterdrama. Lydsporet er dog i toppform. Ludacris! Trick Daddy! Chingy! 8ball! Fato Joe! Pitbull! 2 Fast 2 Furious er den pumpende lyden av tidlig 2000-tall. Sean John-joggedressen Ludacris kjører er også et viktig tidsvitne.
Åpenbare minus: Svakt manus. Figurene rundt Brian O’Conner er uengasjerende. Devon Aokis look ble kanskje kopiert av Rihanna til en motekolleksjon, men rollen som Suki er ikke i nærheten av det sprudlende galleriet Dom og Brian har rundt seg i den første filmen. Tyrese Gibson har noen gode punshlines («We hungry!»), men ellers er det mye flatt.
Beste sitat: «Guns, murderers and crooked cops? I was made for this, bro!» Roman Pearce om han er klar for litt undercoverarbeid.
Kuleste scene: Da Paul Walker drar til Barstow for å hente Roman Pearce, og finner ham på den kuleste voksenversjonen av go-cart jeg noensinne har sett.
Karakter: 2/6
The Fast and the Furious: Tokyo Drift (2006)
Plot: 17-åringen Sean Boswell blir arrestert etter han har vunnet et gateløp og knust et boligområde. Moren sender ham til Japan, hvor han må bo med faren han verken kjenner eller liker. Der kommer han i kontakt med et japansk undergrunnsmiljø hvor kids kjører bil som faen! Sean forelsker seg i feil jente, blir kompis med småsvindleren Bow Wow og må race mot D.K., en kid fra den lokale yakuza-mafiaen. Da er det en fordel at han lærer seg å drifte, slik den japanske ungdommene har perfeksjonert nedover fjellsvinger og rundt i parkeringshus. D.K. står da selvsagt for Drift King, og gjett hvem som i en Karate Kid-aktig prosess lærer seg å drifte?
Er det gøy: Den første timen er innertier! Filmen stopper ikke et sekund fra den åpner med den svale, deilige lyden av DJ Shadows «Six Days» og Rebel Without a Cause-inspirert billøp til Tokyo-scenen er heftig etablert. Da er det collegedrama av mest fengende og oppblåste sort.
Alt er rammet inn av Tokyo som lyses opp av neonlys på nattestid. Lucas Black er en begrenset skuespiller, men den første timen er han perfekt som en tilbakelent rakker som bare vil lære seg å drifte med bilen. Forholdet til Neela – som dras fra skurken D.K. til antihelten Sean – er forutsigbart, men godt skrevet tenåringsdrama. Favorittkarakteren er likevel Han, den mystiske og overkule lokale kiden som flyter mellom miljøene. Type med ryggrad!
Da yakuza-plottet brettes ut på tampen og Sean må finne tonen med faren prøver filmen å spille på noen følelsesmessige toner som er vanskelige å høre. Her drar filmen stor fordel av de korte spilletidene på Fast & the Furious-filmene, for med 1 time og 45 minutter rekker man ikke å kikke på klokken selv om historien blir tynnere. Pluss i margen for Roc-A-Wear-hoodien til Bow Wow og Atari Teenage Riot på lydsporet. Det er også gøy å tenke på at serien etter denne filmen spoler tilbake, så vi treffer flere av de beste figurene herfra i de neste filmene.
Åpenbare minus: Den generiske rocken på det siste billøpet er enormt irriterende. Tenk at Slash skulle lage noe så dølt.
Beste sitat: «Life’s simple: You make choices and you don’t look back.» Kompisen Han forteller Sean hvordan han forholder seg til livet, utfordringer og fremtiden.
Kuleste scene: Da Han kaster nøklene til Sean i den første bilscenen i Tokyo.
Karakter: 4/6
Fast & Furious (2009)
Plot: Dom Toretto har rømt fra USA. Han og gjengen hijacker svære lastebiler med bensin i Den dominikanske republikk. Sjefen Dom tror politiet er på jakt etter dem, så han oppløser ransfesten. Kjæresten Letty og Dom rømmer til hvert sitt sted. Letty blir myrdet. Dom blir ordentlig lei seg og enda mer bitter.
Samtidig jakter FBI-agent Brian O’Conner på narkobaronen Arturo Braga. Via noen utrooooolige tilfeldigheter jakter han på samme mellommann som Dom. For narkobaronen står også bak drapet på Letty! De klarer begge å komme seg undercover på et sjåførlag som skal frakte drugs for Braga i Mexico. Sammen sørger de for at den onde Braga blir arrestert. Brian O’Conner sier opp i FBI. Dom blir arrestert og dømt til 25 år i fengsel.
Er det gøy? Åpningsscenen i Dominikanske er vilt fet. Da får eg skikkelig Mad Max-vibb. Det føles umiddelbart som franchisen er gjenfødt. Jeg likte veldig godt Tokyo Drift, men Japan-avstikkeren var mer en spin-off enn oppfølger. Det samme kan man si om 2 Fast 2 Furious, selv om flere karakter derfra får viktige roller senere. Gal Gadot sklir for øvrig lett inn i serien, gøy at selveste Wonder Woman har en fortid i bilmiljøet!
Åpenbare minus: Egentlig ikke! Fast & Furious har bra tempo, corny karakterer og noen solide biljakter. Akkurat som det skal være! Ingen av dem er hverken bedre eller enn dårligere enn tidligere filmer, men det virker åpenbart at filmserien her peiler seg inn på et nytt liv som internasjonal actionbonanza.
Beste sitat:
Han:– I thought we’d be robbing banks by now, not some gas truck in the middle of nowhere.
Letty : – Down here, gas is gold, papa!
Kuleste scene: Åpningen med kapring av oljefraktende lastebiler. Scenen da de om å hente pakken som viser seg å være sigarer er også topp underholdning.
Karakter: 4/6
Fast Five (2011)
Plot: Dom Toretto blir fraktet til fengsel. Søsteren Mia og kjæresten Brian stopper fangetransporten og drar med seg Dom. Sammen rømmer de til Brasil. Der skal de gjøre et siste oppdrag, på forespørsel fra den gamle rabagasten Vince. Han bor nå i favelaen med sin lokale kone.
Oppdraget er å rane noen luksusbiler fra et tog som banker av gårde i topp hastighet. Bilene blir satt fri fra toget, men alt annet går ad undas. Dom, Mia og Brian havner i klammeri med amerikanske myndigheter såvel som lokal mafia. Sistnevnte er i praksis også lokale myndigheter. De amerikanske myndighetene er The Rock aka Hobbs.
Mia blir gravid. Dom og Brian henter inn sine faglig sterkeste venner fra tidligere filmer. Han fra Japan. Gisele fra Israel. Ludacris fra Miami. Leo og Santos fra Puerto Rico. Roman fra Brians barndom.
Sammen skal de rane mafiasjefen Hernan Reyes for en liten milliard kroner etter dagens valutakurs. De blir arrestert, satt fri, raner en bank, stikker av, blir innhentet, blir venner med Hobbs, og bader til slutt i 110 millioner dollar. Suksess.
Er det gøy: Fast Five er latterlig gøy fra start til slutt. Togranet holder James Bond-nivå. Brasil-scenene er fargesprakende som en frekk musikkvideo. Brian og Mia er forelsket som tenåringer. Vin Diesel har gitt opp alle aspirasjoner om å være en ekte skuespiller, han bare leverer alle linjene sine som om han hoster opp små mursteiner.
I hans tilfelle er dét et kompliment, siden det er best for alle at Vin Diesel ikke forsøker å være Al Pacino. Gal Gadot er smoking hot, men også den smarteste i gjengen.
Avsluttende actionsekvenser kan ofte bli keisame og for lange, men her skulle jeg ønske de bare kjørte rundt med det hvelvet gjennom Rios gater i timevis. For en fantastisk idé, og for en strålende gjennomføring av konseptet To Karer og et Hvelv. Kan du tenke deg noe mer bromance enn å bryte et hvelv ut av en bank og så dra det på vaier gjennom byen mellom to racingbiler? Snakk om guttastemning!
Jeg skulle ønske favoritten Han fikk enda litt mer plass, gjerne sammen med hans Brasil-flirt Gisele fra Israel. De kler hverandre. Pluss i margen for at filmen uten rulletekst tikker inn på kjappe to timer.
Åpenbare minus: Noen burde bedt regissør Justin Lin om å kutte halvparten av overgangene hvor kamera sveiper over Sukkertoppen med Jesus-statuen. Kjedelig og repetitivt. Vi skjønte tidlig at vi var i Brasil og Rio.
Beste sitat:
Roman Pearce: – This just went from Mission: Impossible to Mission: In-freaking-sanity.»
Og selvsagt Dom Toretto til Hobbs: – And your mistake? Thinking you’re in America. You’re a long way from home…THIS IS BRAZIL!
Kuleste scene: Togscenen i starten eller hvelvet gjennom byen? Jeg klarer ikke bestemme meg.
Karakter: 6/6
… neste film er The Fast & Furious 6 (2013) …