Black Widow: Spionthriller i Marvel-DRakt

Black Widow er blant Marvels mest vellykkede solofilmer.

TEKST: STEFFEN STØ

Endelig er hun solo! Scarlett Johansson debuterte som Black Widow i Iron Man 2 i 2010. Etter snart ett års forsinkelser grunnet pandemien er endelig Black Widow nå på kino. Filmen som tilsynelatende er hennes siste i denne ikoniske rollen.

Filmen følger Natasha Romanoff i tiden etter Captain America: Civil War. Hun er i Norge (med noen flotte scener spilt inn i Sæbø og Trollstigen), og blir forfulgt av den mystiske Taskmaster sendt av Dyrekov. Han spilles av Ray Winstone.

OBS: Spoilere fra Avengers: Endgame følger.

Spionthriller mikset med Marvel, er en enkel måte å beskrive Black Widow på. Filmen har som forventet store actionsekvenser. Den leker seg i en verden av dobbeltspioner og leiemordere, som de sorte enkene er. Likevel er det også mye jordnært med filmen. Den skyr ikke unna å utforske dypere tema, som Natasha sitt forhold til familien.

Les også: Asbjørn ser alle Marvel-filmene

Dysfunksjonelt familiekaos bidrar til både humor og dybde. Filmen bruker mye tid på å fortelle historien om Natasha som familiens kjerne og hennes forhold til «søsteren» Yelena (Florence Pugh), «faren» Alexei (David Harbour, kjent fra Stranger Things) og «moren» Melina (Rachel Weisz).

Disse menneskene er essensielle for å forstå Natashas forhold til familie og hennes fortid og motivasjoner. Noe av dette serveres med humor, som når Yelena latterliggjør måten Natasha beveger seg på (som ble skrevet inn i manus etter en kommentar fra Pugh selv om hvor komiske bevegelsene til Johansson til tider er i disse filmene), levert på en måte som både er morsomt og viser et underliggende nag Yelena bærer på mot sin søster.

Det meste av komikken leveres likevel med velplasserte visdomsord fra Melina og påfunn fra Alexei, som er en slags russisk utgave av Captain America, kalt Red Guardian. Sammen bidrar de alle til at denne dysfunksjonelle familie-dynamikken fungerer veldig bra for seerne.

Merk dere Florence Pugh. Noen tenker nok at Johansson blir litt tilsidesatt i sin egen film for å fremheve Yelena som en kommende større del av fremtiden til Marvel-universet. Dette føles ikke som et problem for meg. Pugh fungerer utmerket til både actionsekvenser, dypere spørsmål og humor.

Filmen er også med på å konstatere, som Falcon and The Winter Soldier gjør med Captain America, at Black Widow bare er en tittel. En tittel som kommer til å kle Pugh som Yelena godt når hun nå blir en større del av Marvel-universets fremtid. Vi får blant annet se henne i Hawkeye-serien på slutten av året.

En av de sterkeste solo-filmene til Marvel. Winstone fungerer overraskende godt som filmens hovedskurk, kanskje fordi karakteren føles tatt fra en John le Carré-historie heller enn Marvel. En annen Marvel-film som mange nok vil tenke på etter å ha sett denne er Guardians of The Galaxy. Begge filmene har funnet en god måte å skildre en gjeng misfits, som av forskjellige omstendigheter samles og utvikler en dysfunksjonell familie.

Man kan kanskje si at effekten av denne filmen ville vært større om den kom ut før Avengers: Endgame og dødsfallet til Natasha, men filmen fungerer overraskende godt for å forstå motivasjonen hennes. Dette ble faktisk en av de bedre solofilmene til Marvel.

Black Widow har kinopremiere 7. juli. Filmen blir også tilgjengelig med Disney+ Premier Access 9. juli.