Det regner og er egentlig ganske trist ute. OP-5 deler våre beste anbefalinger til høstlektyre.
Inspirert av kollega Asbjørn, som har bestemt seg for å se gjennom og lese alle bøker og filmer han har handlet de siste årene (les mer her!), har jeg tatt et kjapt overblikk over bokhylla hjemme. Hvilke anbefalinger har jeg å komme med?
Her er noen tilfeldige og mindre tilfeldige valg, delt inn i noen forskjellige kategorier. Hvis jeg har anbefalt noe av det tidligere får dere ha meg unnskyldt. Enjoy!
Tre krimtips til folk som hater krim
1. Umberto Eco: I rosens navn
– Mange år siden jeg leste denne, men du verden så bergtatt jeg var. Munker og farlige sannheter i et middelalderkloster. Vurderer faktisk å lese den igjen
2. Patricia Highsmith: The Talented Mister Ripley
– Dere har sikkert sett den eminente filmen med Matt Damon og Jude Law, men boka er enda mørkere. Et sted har jeg lest hvor psyko forfatteren egentlig var, og det forstår jeg godt når jeg etter 250 sider sympatiserer med en koko drapsmann.
3. Paul Auster: New York-trilogien
– Damn, denne er god, i alle fall den første og tredje fortellingen. Når hovedpersonen går rundt i et mønster mellom Manhattans bygninger på jakt etter sannheten, da ble i alle fall jeg redd.
Dustin Hoffman og Steve McQueen i filmversjonen av Papillon
Tre ikke-krimbøker for folk som bare leser krim
1. Henri Charrière: Papillon
– Hva er dette? En roman? En selvbiografisk memoar? Nei, det er kanskje det forrige århundres beste røverfortelling, uansett sjanger. Straffekolonier, eksotiske indianske skjønnheter og vennskap i en fortelling som minner meg på hvorfor en god bok er bedre enn alle andre kunstformer.
2. Greg Roberts: Shantaram
– Ok, så er den 400 sider for lang og livsfilosofisk som Alkymisten til tider, men det er også en fortelling som tidvis kan konkurrere med Papillon i røveraktig fortellerglede. Afghanistan, smugling og masse Mumbai i skjønn forening.
3. Jonathan Littell: De velvillige
– Dette er en sjuk, sjuk bok du aldri glemmer. 1000 sider om en homofil, incestuøs SS-mann som reiser rundt på Østfronten og henretter jøder, skrevet av en jødisk amerikaner, på fransk. Den har et slags krimplott i seg, også, men du har aldri lest noe tilsvarende. I promise.
En norsk kortprosadebutant på Oktober med den nye boka si. Neeeeeida….
Tre dokumentarbøker som er like spennende som krim
1. Jon Krakauer: Into Thin Air
– Krakauers gjennombrudd er en fortelling om en bestigning av Mount Everest som går fryktelig galt. Ok, så er det kontroversielt om hans versjon av historien er riktig, men du verden så spennende. Når den ene klatreren er fanget på toppen og ringer kona… Ja, hva skal man si?
2. Peter Hopkirk: The Great Game
– En bok satt i Afghanistan og traktene rundt, på 1800-tallet, da britiske (og russiske) spioner kledde seg ut som hellige menn og hestehandlere mens de forsøkte å erobre fjellandet. Med the great game som storpolitisk bakteppe. En klassiker. Et absolutt must.
3. Andy McNab: Bravo Two Zero
– Lenge før McNab begynte å skrive middels interessante thrillere, debuterte han med denne – en sann fortelling om en SAS-patrulje som roter seg bort i Irak under krigen i 1991. Joda, som alle gode dokumentarbøker er den kontroversiell. Men den er også vanvittig spennende.
Ok, folks, det var da noe. Har flere kategorier i ermet, men det tar vi neste gang. Forslag til andre bøker og kategorier?