Shit, her skjer det ting. Begynnelsen på slutten av sagaen om Walter White ble akkurat så nervepirrende og intens som vi hadde håpet (SPOILER ALERT!)
Når du, som meg, ikke har sett Breaking Bad på en stund, er det lett å glemme hvor bra serien er. For serien har et fortrinn selv ikke de argeste konkurentene kan matche: En unik intensitet i nesten hver eneste scene. Breaking Bad er først og fremst et mørkt teaterinspirert kammerspill. Ingen steder betyr et blikk eller en lammende taushet like mye som her. Det fikk vi et godt eksempel på i siste episode.
Les også: Noen tanker om sesong 5
Les også: Hvem kommer til å dø i siste sesong?
Les også: Er Breaking Bad den aller beste tv-serien?
Mens vi venter på fortsettelsen, har vi rablet ned noen tanker om første episode av siste sesong. Og noen tanker om hva som skjer videre. Kom gjerne med mer synsing i kommentarfeltet!
—Hva skjer egentlig i den gåtefulle flashforward åpningen?
Den følger opp åpningsscenen fra fjorårssesongen, der Walter sitter på en diner på 52-årsdagen sin, før han får nøklene til en bil lastet med automatvåpen i bagasjerommet. I scenen fra i år kommer han tilbake til det som en gang var hjemmet, der HEISENBERG er sprayet på veggen. Han finner giftkapselen han har gjemt. Nabodama blir forferdet over å se ham. Hva har egentlig skjedd? Jeg aner ikke og tør ikke komme med noen kvalifisert gjetning. Samtidig: Walt har nå både maskingevær og ricin-gift. Hva skal han med det?
—Subplottet med Lydia/Madrigal blir garantert viktig utover i sesongen
God scene når hun dukker opp med leiebil på bilvasken til Walt og Skyler (hvem vasker en leiebil, liksom?) Walter har faktisk sluttet i meth-businessen, og jeg er ganske sikker på at Lydia er personen som bringer ham tilbake i bransjen. Ellers ville hun aldri dukket opp i første episode. Men hvordan skal hun lokke Walt tilbake? Jeg sitter med en følelse av at hun vil forsøke seg på en scheme som innbefatter Skyler på en eller annen måte, nå som hun vet at hun vet. Det åpner helt nye muligheter, for Skyler er ikke dum.
—Jesse Pinkman, hva nå?
Vi her i OP-5-redaksjonen er hengivne Jesse Pinkman-fans. Og dop-ranten til Badger og Skinny Pete var ubetalelig. Og selv om jeg skjønner at Jesse har det kjipt nå, etter at de drepte guttungen og etter at Mike er “savnet”, synes jeg de depressive selvbebreidelsene hans går litt på tomgang. Scenen der han kaster dollars ut av vinduet på bilen var litt døll til Breaking Bad å være. Derimot løftet det hele seg i scenen mellom Walt og Jesse, der det viser seg at Jesse ikke lenger tror på partnerens løgner. Tidligere har han klaget, men stort sett fulgt Walt. Kan det tenkes at det ordentlige oppgjøret mellom de to nærmer seg? Se ikke bort fra det.
—Vi holder alle med Hank nå!
Og så slutten da. Mens en dårligere serie selvsagt ville spart konfrontasjonen mellom Hank og Walt til siste episode, overrasker Vince Gilligan igjen. Jeg var spent på hvordan Hank ville ta oppdagelsen på slutten av forrige sesong, og på nytt viser han sitt menneskelige og sårbare ansikt. Han er ingen pokerspiller, Hank. Jeg har aldri sett Dean Norris spille bedre enn han gjør i denne episoden. Det jeg lurer på er likevel hvorfor Walt velger konfrontasjonen nå. Han er jo både strateg og en genial løgner. Når han forstår at Hank har skjønt det (kreften er tilbake, Walt sitter bøyd over toalettet med cellegift-kvalme, fin poetic justice), ville jeg trodd at Walt hadde mer å tjene på ikke å la Hank forstå at han forstår. Eh, skjønner dere hva jeg mener? Uansett er det Hank som er hjertet i serien nå. Vi holder med ham. Men er han smart nok til å sette Walt sjakk matt?