Vilt dramatisk avslutning og en rekke gamechangers. Vi har sett episode 2 av andre runde Broadchurch.

ITV-serien Broadchurch ruller videre på NRK1, kun to dager etter episodene har premiere i UK. Vi kikker nærmere på ukens episode:

Sjekk sesong 1 på Netflix
Les også: Broadchurch – en landsby full av hemmeligheter

— Dette skjer: Claire er fremdeles på det hemmelige stedet sitt, men får en svarerbeskjed fra Lee, som sier han er “close”. Lee ringer Alec og er livredd, men han ser Lee og ber henne ta det med ro. Han skal fikse. Advokatene til Joe Miller bor på hotellet som er eid av elskerinnen til Mark Latimer, og hun snuser i sakene deres hele tiden. Politimannen Alec Hardy vitner i rettssaken, og innrømmer at han slapp Ellie inn til ektemannen joe etter han tilsto å ha drept lille Danny Latimer. Hun banket ektemannen, og dermed blir tilståelsen underkjent av retten. Beth og Mark blir sjokkert, men ikke så sjokkert som når Beth skal vitne og sporenenstreks blir konfrontert med at Mark har slått David og ligget med hotelleieren. Beth leter etter Ellie, som står vakt utenfor huset hvor Claire skal møte Lee for første gang etter hun stakk av. Beth lager så voldsomt oppstyr utenfor at Ellie og Alec mister Claire av syne noen sekunder, og da stikker Lee av med henne. Bommert!

— I disse dager hvor det er blitt en folkesport å lete etter historiske feil eller ankepunkter i TV-serier, er det befriende å se en serie som Broadchurch, som befinner seg i sitt eget univers. Den flotte Dorset-kystlinjen er høyst reell, men byen Broadchurch er så fiktiv som den kan bli. Umiddelbart irriterer jeg meg likevel litt over grepet manusforfatterne tar  på slutten, med å a) sette Lee og Claire i et rom alene sammen og b) passe på dem så dårlig at de forsvinner på noen sekunder.  I kategorien jeg-hadde-nok-gjort-det-annerledes vinner denne årets pris så langt.

— Men når jeg ser tilbake på episoden, innser jeg at avslutningen bare er en stygg, men essensiell del for å få motoren til å gå i serien. For resten av episoden er fylt til randen med dramatiske godbiter.

— Ta bare de to godt voksne advokatene Sharon Bishop og Jocelyn Knight, som allerede spiller perfekt mot hverandre. Profesjonelle, erfarne, karismatiske og pragmatiske som bare folk som har tilbrakt et liv i rettssalen kan være. Jocelyn er strålende når hun forteller Beth at det er feil for henne å være hjemme hos familien, og Sharon stråler av kjip, hard energi når hun gruser Beth i vitneboksen. Vondt, vondt, vondt.

— Forholdet mellom Beth og Mark kan også beskrives av ordet vondt. Som seer vil jeg bare at de skal holde rundt hverandre, gråte litt, og gå ut og ta den daten hun spør etter. Så kan de kanskje kysse litt og trøste hverandre med at de skal komme seg gjennom dette for Danny. Men de gjør jo ikke det, og knuten blir hardere og vondere å få opp.

— Introduksjonen av liveblogging fra rettssalen byr nok også på dramatiske øyeblikk i episodene som kommer.

— Denne andre episoden i sesongen fungerer egentlig som første episode: haugevis med dramatiske gamechangers (vitnemålet til Beth, tilståelsen som ble kastet ut, Lee som stikker av med Claire), mye dyptpløyende småbydrama og en natur så engelsk at man får lyst å smøre seg inn i fish & chips bare for å få kjenne litt lukt av øyriket.

— Samtidig sniker det åpenbare spørsmålet seg inn: har Joe egentlig drept David Latimer? Det er ingen som sier det høyt i serien, og det er en styrke at det kommer saaaakte og ubehagelig inn i seerens bevissthet. For dersom han ikke er skyldig, kommer jo spørsmålet ingen stilte seg da O.J. ble frikjent: Hvem i huleste har gjort det?

Hva synes du om sesongen så langt, fornøyd eller forbannet? Kjør på i kommentarfeltet!