Nok en uke med kaos i Broadchurch. Vi oppsummerer en episode med pedofili, dyrelikovner og helsesmell.

Sjekk også: vår oppsummering av forrige ukes episode

— La oss oppsummere ukens Broadchurch-episode kjapt: Ellie bestemmer seg for å bruke all sin tid på Sandbrooks-saken, og overtaler Alec til å låne veggen hans. Man må jo ha en vegg med alle dokumentene, slik at man kan stirre på den og se noe ingen har sett før. Hun ser umiddelbart på mystiske Thorp Industries, som duoen oppsøker. Det viser seg å være et nedlagt firma som brant døde dyr, og det hintes om at Lisa er brent i den ovnen. Hundedamen aka moren til Nigel vitner, og hun blir revet i fillebiter (ikke fysisk, altså) av Latimer-familiens advokat Jocelyn Knight. Ricky Gillespie hadde visstnok ikke hatt seg med en av brudepikene likevel den kvelden Pippa forsvant, men han kjørte hardt innsalg av en lommelerke. Moren til Danny prøver å gå på kirkemøte med pedofile som vil behandles, men stormer ut i sakte film. Sønnen til Ellie Miller vil ikke værev med henne, men han vil gjerne vitne i rettssaken mot faren Joe. Innimellom alt dette innrømmer Claire at hun har ligget med Lee, og da blir Alec og Ellie så oppgitt at de lar henne være alene uten beskyttelse. Advokat Bishop blir skjelt ut av Jocelyn Knight (Knight to Bishop, skjønner?) da hun prøver å kjefte henne opp for at sønnen har fått juling i fengsel…var det noe mer?…Ja! Lee får juling av Ricky. Var det alt? Sikkert ikke, men dette er det jeg husker i farten.

— Her om dagen så jeg de første episodene av Les Témoins, den franske serien som har fått den litt overtydelige tittelen Døde vitner på NRK2. Allerede under intromusikken treffer hovedpersonen Sarah en skummel ulv, og det er hakket før hun begynner å rope på den. I andre episode av Døde vitner dukker det opp ulvetegninger som et hint til noe som har skjedd og skal skje, så for en gangs skyld er det ikke helt fjernt om hun hadde ropt uuuuuulv! uuuuulv! mellom etterforskningsslagene. I Broadchurch gjør de ikke annet enn å rope om ulv, skulle tro det lurte en flokk bak de høyreiste klippene.

— For i slutten av forrige episode ble Ricky introdusert som potensiell barnemorder og pedofiliringleder, nå er han bare en vanlig pappa som banker opp fyren han tror har drept datteren. Hundedamen ble solgt inn som nøkkelvitnet som skulle få Nigel inn i politiets søkelys, men ble feid bort som et slitsomt insekt i vitneboksen.  Ulv x2.

— Hva skjer fremover i Broadchurch? 13 år gamle Tom Miller skal åpenbart vitne, for i badebyens snodige rettsvesen er det nemlig slik at hvem som helst kan rekke opp hånden og få taletid i rettssalen. Da er neste episode sikret en krapp sving i plottet, og vi blir forestilt nye overraskelser rundt neste sving.

— Lee fikk heldigvis en skikkelig omgang juling, det føles fortjent uansett om han er drapsmann eller ikke. Kanskje vi nå slipper disse komiske, enormt irriterende nærbildene av hans liksom-mystiske ansikt hver gang Alec eller Ellie eller Claire sier noe om ham. Rart at han alltid står på andre siden av elven eller oppi åsen hver gang han omtales. Kanskje den helsesmellen fra Ricky lærer ham litt ydmykhet?

— Det er noe skikkelig murkent i Latimer-familien. Enten skjuler de en møøøørk hemmelighet, eller så er de bare i ferd med å skli uendelig langt fra hverandre. Altså: vi vet at de har et usunt forhold, men når Mark ikke vil minnes Danny og Beth åpenbart er megaskeptisk til Marks pappapermplaner, da snakker vi mer enn type korken-på-tannkremtuben krangel.

— Har vi med en pedoring i skogen å gjøre? Lee og Ricky virket litt usunne i det tilbakeblikket, men kjenner jeg Broadchurch rett er det bare nok et høylytt rop om uuuuuuuulv. Jeg tar ikke det hintet på alvor.

— Jeg anerkjenner heller ikke brenne-Lisa-i-ovnen hintet, det virker bare fjasete og overdrevent brutalt. Først trodde jeg faktisk hun var inne i det som så ut som en lufttank, litt som hun damen i den kvinnehatende, voldelige Jussi Adler-Olsen romanen, men at Lisa skal ha blitt brent i en ovn som om det var 1943, det er for mye til og med for Broadchurch.

— Jeg henger fremdeles med på Broadchurch, men lurer på om det mest er fascinasjonen over seriens endeløse plotvendinger eller om det faktisk er fordi jeg aner en gullgruve i enden av den mørke regnbuen. Det er jo så mange omveier og farlige svinger her at det føles som en bilferie på Vestlandet. Frustrerende og tidkrevende, men forhåpentligvis med en Åkrafjordspølse som bonus på veien og is på terassen når man kommer frem.

— Bloggere, avisanmeldere og kommentarfeltfolk (Hei Marie!) har avskrevet Broadchurch, men jeg merker fremdeles en sterk dragning mot dette badebymysteriet som har blitt så tettpakket og oppblåst og heseblesende. Henger med, nå er vi jo uansett over halvveis. Snart fremme!