Det har vært en humpete tur, men nå er vi omsider i mål med Broadchurch sesong 2. Her er vår oppsummering.

Det er travle tider i krimbloggebransjen, gitt. De siste ukene har vi fartet rundt på Krimfestivalen og på jobb for Aftenposten og andre, mens den siste episoden av Broadchurch 2 har ligget ensom på Get-boksen og ventet.

Men nå er vi endelig kommet gjennom avrundingen på den kontroversielle (vi må få kalle den det) andresesongen, og her kommer Alle Mine Tankar:

Les også: Oppsummeringene av alle episodene i sesong 2

— Hva skjedde egentlig? La oss prøve å oppsummere. Joe Miller blir frikjent for drapet på Danny Latimer. Samtidig arresterer Hardy Claire for drapet på Pippa, og konfronterer henne med smykket og en haug med motsigelser i forklaringer. Claire prøver seg på mind games gjennom å anklage Hardy for å ha voldtatt henne, men han ber henne ryke og reise. Lee blir konfrontert med papirer Ellie har funnet som viser at Lee kjøpte samme bordplanker to ganger den helgen Pippa ble drept og Lisa forsvant, og etter hvert forteller han gråtkvalt hva som eeeeentlig skjedde. Han hadde seg med Lisa, Rick kom hjem og drepte henne, før de dopet ned Lisa, drepte henne og begravet henne. Joe Miller søker hjelp hos presten etter frikjennelsen, men presten tyster til Latimer-familien, og de kidnapper ham. Da Joe tror han skal bli drept, dukker begge familiene – Latimer og Miller – opp sammen med presten og ber han pelle seg ut av bygden. Til slutt ser vi begge familiene legge ned blomster på stranden der Danny ble funnet i første sesong. Sesong slutt.

— Episoden begynte like hakkandes som store deler av sesongen, med den ene tvisten etter den andre, pompøs frikjennelse og cliffhanger på cliffhanger. Men så skjedde det et eller annet. Jeg var muligens klar for at sesongen skulle rulle ut av livet mitt, men jeg tok meg selv i å like den siste halvdelen av episoden.

— Selve løsningen på gåten med Pippa og Lisa gikk opp som en smooth kabal, og det var ganske hjerteskjærende å se den håpløse, egoistiske og brutale situasjonen Rick, Lee og Claire rotet seg inn i. Makan til idioter, fint at de til slutt fikk som fortjent.

— Kidnappingssekvensen fra kirken var også god, og selv om det ble litt vel mye borgervern på slutten der da alle sto sirlig stilt opp som til en promoshoot, ga det en sterk effekt at de faktisk viste en slags nåde.

— Det som derimot gikk rett i hjertet uten forbehold, var avslutningen på stranden. Etter at jeg i episode etter episode har følt meg overveldet emosjonelt utpresset av Broadchurch, og ofte tenkt at jeg knapt bryr meg om disse menneskene, ble alt plutselig så enkelt igjen. To familier, en gutt som er drept og borte for all evig tid, smerten de alltid må leve med, og det selvpålagte presset om å se fremover fordi det er eneste mulighet for å overleve. Når Mark står der og snakker til deres nyfødde datter, mens Beth tar imot med Tom og Ellie med en klem og et blikk som er fullt av forsoning, da ble Broadchurch den nære, sterke serien det var gjennom hele første sesong. Så la oss håpe at de tar med seg den nedpå avslutningen inn i tredje sesong og lager plottet dvelende, tett og menneskelig. Da kan det bli verdt å følge med gjennom åtte nye episoder.

Hva synes dere lesere? Er det noen som fremdeles følger med? Hva tror vi om sesong 3, og viktigst: hva synes vi egentlig om denne sesongen?