Category Archives: Artikler

Pretend it’s a city: Martin Scorsese og bestevenninnen Fran Lebowitz

Av og til er det greit å ta en pause fra mørk seriemorderkrim, syrlig humor og krig i Midt-Østen. Eventuelt trenger du kanskje å rive deg løs fra dystre nyheter om borgerkrig, riksrett og fascisme i USA?

Til dette anbefaler jeg varmt Pretend it’s a City på Netflix.

De syv, korte episodene kan forklares enkelt: Martin Scorsese intervjuer bestevenninnen Fran Lebowitz. Om du ikke har lest bøkene eller artiklene hennes, har du sikkert sett henne som streng dommer i The Wolf of Wall Street og Law and Order? Den munnrappe og bistre Lebowitz er både hysterisk morsom og smart. Etter hun fikk skrivesperre i 1994 har karrieren stort sett bestått av å fyre ut oneliners.

Alle får gjennomgå. Millenials. Newyorkere.  Kunstnere. Hipstere. Folk flest. Kjendiser. Politikere. Og så videre. Samtidig som hun er tverr og syrlig (tenk Jerry Seinfelds sure, West Village-lesbiske forbilde), portretterer hun New York på vakreste måte. Fra hennes tidligere samtalefilm med Martin Scorsese (Public Speaking) og utallige artikler og talkshow-opptredenere, har Lebowitz fortalt om den byen vi elsker å høre om (eller hater, dersom du sliter med newyorkeres hamring om egen bys storhet).

Ville kunstnere, utagerende klubbere og Muhammed Ali som bokser i Madison Square Garden, fest på New York Dolls-konsert, men også deprimerte forfattere, brutale hushaier og HIV/AIDS-pesten som herjet på 80-tallet.

Episodene er korte. Fran Lebowitz kjører show. Martin Scorsese knegger. Alt klippes sammen i nydelige New York-locations, med klassiske filmer og opplevelser i miksen. Se Pretend it’s a city.

Clarice Starling er tilbake

Clarice Starling er tilbake. FBI-agenten som jaktet seriemorderen og vinentusiasten Hannibal Lecter får da sin egen serie. Rebecca Breeds spiller tittelrollen i Clarice, som kommer ut fra gjemsel for å jakte seriemordere og psykopater i Washington.

OPPDATERT! Clarice skal vises på Viaplay i Norge, premiere blir 14. februar. 

Året i Clarice er 1993. Det blir da seks år etter Jodie Fosters Clarice Starling gikk i duell med Anthony Hopkins’ Hannibal Lecter.  Fra traileren og det faktum at CBS lager Clarice, kan vi tolke at det blir en noe streitere, episodebasert serie.

Blir det bra eller anus? Vanskelig å si, Thomas Harris-franchisen har bydd på så mye:  kultfilmen Manhunter, klassikeren The Silence of the Lambs, finfine Hannibal, brukbare Red Dragon og skrekkelige Hannibal Rising, i tillegg til tre sesonger av den glimrende serien Hannibal og de fire bøkene alt er basert på. Kan Clarice Starling nå ta Thomas Harris’ storslagne, mørke historie videre inn i nye dystre kroker. La oss håpe!

Serieskapere er Alex Kurtzman, som har produsert Star Trek-filmene siden 2009, og Jenny Lumet, som er datteren til Sidney og har skrevet filmer for Jonathan Demme.

Night Stalker: historien om jakten på Richard Ramirez

Han snek seg rundt Los Angeles i AC/DC-caps. I rettssalen frydet han groupies med «Hail Satan!» og pentagram i håndflaten. Richard Ramirez kidnappet barn, voldtok i vrede og slo i hjel gamle damer.

Til slutt ble han fanget. Night Stalker: The Hunt For A Serial Killer er fortellingen om de to drapsetterforskerne som jaktet på ham.

Her er hele anmeldelsen min av Night Stalker hos Aftenposten.

Premiere på Netflix 13.  januar.

Jens Stråhle: Din nye favorittdiplomat

Har du hørt om Jens Stråhle? Ikke det? Den svenske diplomatsønnen og UD-lærlingen er en av tre hoverpersoner i SVT-serien Dips. Serien er skrevet av Jesper Rønndahl (som spiller Stråhle) og Marie Agerhäll, som spiller hans inkompetente sjef Mimmi Hamilton (se klipp under).

Resultatet er den beste skandinaviske komedien siden…vel, Solsidan? I det lille klippet over kan du nyte Stråhles lille fyllepassiar med svensk veipoliti. 

Oppdatert! Her er hele anmeldelsen min i Aftenposten. «Dips: Beste siden Solsidan». 

NRK har premiere på første sesong 1. januar, men her får du et pro-tip: begge sesongene som er laget er tilgjengelig for oss nordmenn på SVT Play nå. 

DES: En Seriemorder går løs i Grey Britain

David Tennant gjør sin kanskje beste rolle som seriemorder Dennis Nilsen. Miniserien Des tegner et grelt bilde av Storbritannia i 1983.


Den kanskje beste episoden av årets The Crown-sesong
henter handling utenfor Buckingham Palace. Fortellingen om innbruddstyven Michael Fagan som seter seg ved dronning Elizabeths seng og spør etter sigg, er kanskje ikke helt riktig gjengitt.

Den forteller likevel en viktig historie om et England på 1980-tallet som ikke er pomp, prakt og pompøse kolonitaler.

Des, som for tiden er tilgjengelig på TV 2 Sumo, er lagt til samme tid, 1983. Den tar for seg etterforskningen av seriemorderen Dennis Nilsen. Han blir arrestert da naboen ringer politiet og sier han har funnet menneskerester i sluken.

Da politiet ankommer, forteller Nilsen uberørt at resten av liket ligger i skapet. Han legger til: sammen med et par andre lik, og om dere drar til den forrige leiligheten min, finner dere et dusin til. Alle er unge menn. Mange av dem unge gutter som har rømt hjemmefra og endt opp på gaten i London. Ingen savner dem når Nilsen dreper dem, sminker og koser med likene, skjærer dem opp, koker hodene og brenner restene i hagen eller skyller biter ned i do.

David Tennant har gjort mye bra i karrieren – fra Doctor Who til Broadchurch og Jessica Jones – men topper det hele som Dennis Nilsen. Ingen av de forferdelige drapene vises. Alt er basert på Nilsens arrogante, litt irriterte fortellinger i avhør.

Tennant spiller den usedvanlig vanlige Nilsen til perfeksjon, og gir ham en unik aura av ufyselighet. Håret, mimikken, brillene, de toneløse svarene. Alt er perfekt i sin ubehagelighet.

Des er et portrett av en seriemorder, men også en tidsreise tilbake til 1983. Denne tiden da bakrusen fra the swinging sixties har lagt seg, Margaret Thatcher var i gang med å knuse fagforeninger og arbeidsledigheten trenger seg høyt gjennom Londons smog er godt dokumentert i popkulturen. Miniserien Des stikker enda dypere, og viser frem de grusomste sidene av et England hvor alt ser ut til å skli utenfor stupet.