Forrige uke var det meldt litt vind og et par centimeter snø her i New York. Byen stengte umiddelbart alle skoler neste dag. Oscar (9) jublet over SNOW DAY. Jeg ble litt stresset fordi jeg hadde mye jobb å gjøre.

Heldigvis inkluderer jobben min å se film. Da ble det kinodag på oss. Jeg prøvde først å handle bileletter til formiddagsvisning av Argylle på AMC ved Times Square. Smekk utsolgt! Det er tydeligvis andre frilansfilmfedre med action-glade barn i denne byen.

Da ble det Regal Cinema over gaten i stedet. Den er under ombygging, så vi er vant til at det er lite folk i salene der. Vi ble derimot litt overrasket over at vi var HELT alene.

Ensomheten ga en ekstra uggen følelse da traileren for Civil War kom på lerretet. Hvorfor er ikke folk her? Har det skjedd noe utenfor?

Traileren traff litt for nære virkeligheten som kryper inn mot oss i gatene utenfor kinosalen. Trump er for tiden i gang med å gire opp hat mot innvandrere og NATO spesielt og demokratiet generelt. Polariseringen blir stadig tydeligere. Jeg blir av og til mørkeredd på dagtid av å høre eks-presidenten bjeffe på nyhetene. Oscar hører klassekameraters foreldre snakke med genuin frykt for fremtiden i landet de har vokst opp i.

Den ubehagelige følelsen blir forsterket av å sitte i en gudsforlatt kinosal på Times Square og se den engelske filmskaperen Alex Garland fantasere om et USA i borgerkrig. I de mest dystopiske øyeblikkene føles det ikke lenger alltid som fjern fiksjon.

Med andre ord: denne traileren fra A24 fungerer. Nå må jeg bare få kjørt noen timer virkelighetsflukt med Dune før Civil War skal sees på kino i april.

Argylle? Tidvis gøyal, selv om den var rørete og for avansert konstruert. Jeg har en plass i hjertet mitt for Matthew Vaughn, så jeg lar denne passere som fargesprakende tidtrøyte med en ellevill ballettskytesekvens. Pluss for katten!