Jeg har sett en fotballspiller fra år 2100 og hans navn er Cristiano Ronaldo.
Halvparten av OP-5 er i Brasil og skriver for Klassekampen fra VM i fotball, og i den anledning bruker vi denne bloggen vår til litt fotballkrydder. Fotballhater? Ingen fare! Den andre halvparten leser krim og true crime og ser TV-serier som vi fortsetter å anbefale. Her kan du lese første reisebrev fra VM – om dribling, og her er oppfølgeren om fotballhipsters.
Jeg forsøker å skrive om Cristiano Ronaldo, men alt jeg tenker på er heten. Tropene har den effekten på folk. Jeg sitter i Manaus, dypt inne i regnskogen, en millionby på bredden av Amazonas, en by du bare kan nå luftveien eller med elvebåt.
Det er så hett at lausbikkjene ligger livløse på fortauet og gribbene bøyer de bare gammelmannsnakkene på hustakene. Alt går langsommere i tropene; veien inn i overtro og galskap er kortere her (forskning viser at varme er positivt korrelert med kriminalitet). På et sted som Manaus er det ikke menneskene som underlegger seg naturen, tross iherdige forsøk. Det er naturen som dikterer menneskers livsbetingelser.
Det hete og uforutsigbare været i Brasil om vinteren – der tropiske regnskyll avløser stillestående fuktig hete – er en x-faktor i årets VM. I alle fall i for kampene som spilles i landets tropiske belte i nord. Den moderne verden handler kanskje aller mest om å underlegge seg naturen. Og det finnes ingen spiller som bedre uttrykker moderne fotball bedre enn Cristiano Ronaldo.
Selv kallenavnet hans understreker det. Mens de store latinamerikanske spillerne fra Garrincha (lille fugl) til Lionel ”La Pulga” Messi (loppa) har fått navn fra naturen, leder navnet CR7 tankene mot en maskin, et videospill eller en merkevare.
Det samme gjør fysikken og bevegelsene hans. Hvis man kunne måle fotballkvalitet ut fra målbare individuelle kriterier alene, er det ingen fotballspiller som er i nærheten av CR7. Han er sterkere, løper fortere, hopper høyere, holder lengre og skyter bedre med begge bein. På Youtube kan du se CR7 sprinte fra egen femmeter til motstanderens mål. Lengde? 96 meter. Tid? 10 sekunder. I kampens syttisjuende minutt.
Samtidig er det noe med bevegelsesmønsteret hans – piruettene, overstegsfintene , den robotaktige gangen før frispark og ved målfeiringer – som virker mekanisk, nesten umenneskelig. I en tid da mange fans henter primærkunnskapen om fotball fra dataspillenes verden, er Ronaldo den ultimate spiller. Ansiktet hans er symmetrisk, vakkert og helt blottet for ansiktsmimikk. Det er som om en gal vitenskapsmenn og en spilldesigner har gått sammen for å klone den fullkomne fotballspiller.
At det skulle gå sånn, var nokså utenkelig. Cristiano Ronaldo dos Santos Aveiro ble født i fattigdom på Madeira. Hans alkoholiserte far insisterte på å kalle ham opp etter Ronald Reegan. I en tid da stadig flere fotballspillere kommer fra middelklassen, representerer CR7 det motsatte. Han lærte faktisk å spille fotball i de støvete gatene i hjembyen Funchal.
Vidunderbarnet ble hentet til Sporting Lisboa som elleveåring, hans første reise fra hjemstedet. I akademiet ble han mobbet for sin provinsielle framtoning og uforståelige aksent. Gjenklang av det portugisiske klassesamfunnet kan høres i landsmannen José Mourinhos gamle uttalelse om at Ronaldos skamløse selvpromotering skyldes en fattig oppvekst uten rollemodeller og utdannelse. Det fikk Ronaldos daværende manager, Labour-tilhengeren Sir Alex Ferguson til å se rødt. Å bringe klasse inn var etter den skotske arbeiderklasseheltens mening langt under beltestedet.
Men Ronaldo har aldri sett seg tilbake. Ikke i Manchester United, ikke i Real Madrid. Når han blir kritisert for noe (El Clasico, CL, Portugal), leverer han verdensklasse i neste kamp. Han er et fenomen, men hvorfor?
Ronaldo er en ekstrem nevrotiker og perfeksjonist. Om nettene sover han aldri mindre enn åtte timer. Dietten er rik på grønnsaker og fattig på sukker. Myten forteller at han tar tusenvis av situps hver dag. Han rører aldri alkohol og kjemper for å forby røyking. En trener som Sir Alex Ferguson hevder at han aldri har sett en mer treningsvillig og dedikert spiller. Og Cristiano Ronaldo er besatt av å overgå Lionel Messi.
Men fotball er ikke bare vitenskap. I motsetning til for eksempel Maradona og Lionel Messi er Cristiano Ronaldo ikke et geni. Spillet hans er ikke intuitivt som argentinerens; selv hans aller beste mål er resultat av innlærte bevegelser og total konsentrasjon. Ronaldo har parret den brasilianske dribletradisjonen med fysikk typisk for spillere fra de anglosaksiske og germanske fotballkulturene.
Spørsmålet er hva han kan drive det til i dette VM. Han har et solid, men kanskje ikke glitrende portugisisk lag i ryggen. Og bakom lurer Lionel Messi. Ikke uten grunn pleier spanske fans å rope ”Messi” til Ronaldo. Det treffer en nerve. For det siste året har Ronaldo vært verdens beste fotballspiller. Men husk den gamle vitsen: Gud har sendt Cristiano Ronaldo til verden for å vise hvordan fotball skal spilles. Nei, svarer Messi, jeg har ikke sendt noen.