Noen filmer tenker man på oftere enn andre, for eksempel sveiper Pulp Fiction eller Jason Bourne-trilogien innom hodet mitt et par ganger i uken. The Omen tenker jeg derimot på hver dag. Muligens fordi jeg så den på NRKs Nattkino (sammen med Maratonmannen og Rosemary’s Baby, mener jeg å huske?) da jeg var tidlig i tenårene og den gjorde uslettelig inntrykk, kanskje fordi jeg generelt liker musikk, film og TV som har med Satan å gjøre, men mest av alt fordi den er så himla bra laget. Så til frokost i dag tenkte jeg på hva som er den aller skumleste/beste scenen fra denne herlige filmen om Satans sønn på jorden, og da endte jeg på sekvensen hvor den første barnepiken tar livet av seg for Damien. Hva synes dere om The Omen, tullete fantasy eller fengende okkultisme? Kjør på i kommentarfeltet.