Den råeste karakteren i The Wire – en turnering


Et ny turnering skal kåre den beste karakteren i The Wire. McNulty? Omar? Eller kanskje Marlo Stanfield? OP-5 spiller spillet…

Det finnes ingen steder The Wire er like populært som i Norge. Mens det i Statene mest er serienerder og hipstere som har sett Baltimore-eposet (kanskje fordi det ikke er tekstet, og dialekten er vanskelig, selv for innfødte amerikanere), er det 30-åringenes Himmelblå i Norge, vel og merke popularitetsmessig. Jeg har til og med hørt at Platekompaniet på Oslo City alene har solgt maaange tusen sett av boksene. Hvem sa at nordmenn har dårlig smak?

Likevel har The Wire en helt unik standing blant amerikanske tv-kritikere og intellektuelle. Ved siden av The Sopranos regnes det som den beste og mest nyskapende tv-serien som noensinne er laget. Vanskelig å være uenig i det. Uendelige spaltemetere er skrevet om eposet. Forleden kom jeg likevel over den kuleste The Wire-artikkelen jeg har lest på en stund. Det er rett og slett en turnering – satt opp som sluttspillet i Norway Cup – for å kåre den beste karakteren i serien.

This gave us an idea. What if we actually did subject the key players of the Wire-verse to rigorous bracketological inquiry? If we played corner boys against dock workers, murder-polices against hoppers, and craven politicos against enigmatic not-actually-Greek human traffickers, in matchups as arbitrary and occasionally unjust as life and death on the mean streets of West Baltimore, would the king stay the king?

Artikkelen med turneringsoppsettet finnes her

Så i et anfall av akutt The Wire-savn, satte jeg selv om min versjon av turneringen. Det vil si, jeg gjorde fort unna 16- og 8-delsfinalene, og gikk rett inn i kvartfinalene. Der møtes følgende temmelig fierce folk:

Omar Little vs Snoop Pearson
To av de mest unike karakterene som noensinne har vandret rundt i tv-ruta, dette. Snoop er den skumleste hit woman jeg har sett. Omar, ja hva kan man si som ikke er sagt? Knockout-seier Omar Little. Det finnes tross alt litt rettferdighet her i verden.

Bunk Moreland vs Jimmy McNulty
Motsto fristelsen til å la Bunk tape 16-delsfinalen mot Brother Mouzone, den intellektuelle Black Panther-leiemorderen fra Harlem. Men jeg har egentlig aldri digga Bunk like mye som mange av de andre. Mot McNulty må han melde pass. Knockout for McNulty.

Duquan Weems vs Frank Sobotka
Lot Duckie slå både Tommy Carcetti og Prez, begge på målstreken, før han møter den korrupte longshoremannen. Duckie er rett og slett en så utrolig trist og gripende type. Han er lutfattig, selv etter West Baltimore-standarder, og det er vel ingen steder den mørke, mørke sosialrealismen i serien vises bedre enn gjennom hans skjebne. Men tror likevel han taper her. Sobotka vinner på presence. Et trist uttrykk for fagforeningenes fall i USA.

Stringer Bell vs Marlo Stanfield
Clash of the Titans. Synes personlig Marlo har en helt hypnotisk presence og karisma. Skjønner godt at han blir drug kingpin i byen. Men selv om crewet hans er råere enn Barksdale-folkene, er det umulig å komme utenom Stringer. Hans vekst og fall er Shakespeare, det vet jeg, spør meg bare ikke om hvorfor. TKO Stringer Bell.

…da får vi følgende semifinaler:

Omar Little vs Jimmy McNulty
Selv om vi alle digger McNulty, må vi vel være så ærlige å si at hans hovedrolle er seriens svakhet. Den er rett og slett ikke original og kraftfull nok, sammenliknet med for eksempel Tony Soprano. Omar manifesterer derimot alt vi digger i The Wire: noe veldig fremmed og samtidig merkelig humant. Fordel Omar.

Frank Sobotka vs Stringer Bell
Lettere for Stringer her enn i forrige runde. Dette er klasseforskjell, nesten som da Argentina (med Maradona) møtte Belgia i VM-semien i 86. Stringer til finalen.

Finale:

Omar Little vs Stringer Bell
Hva skal man si? Forbausende ofte The Wire bringes opp, er det disse to som nevnes. Ikke uten grunn. Men vinneren må likevel bli Omar. De som ikke mener det er enten kranglefanter, eller damer som er forelsket i Stringer (og dem er det jo en del av). Omar MÅ vinne. Barack Obama er enig, har jeg lest. Og jeg har møtt Michael K. Williams på fest i Brooklyn en gang. Starstruck fremdeles.

Vel, det var min dom. Hva mener OP-5s lesere? Vi regner med de fleste av dere har et like lidenskapelig forhold til The Wire og disse nydelige, tredimensjonale karakterene, så kjør på med innspill.