Forrige uke kjørte kinokompis Frode og jeg dobbeltkveld på kino. Odeon Nydalen var åstedet. Ekte krig og fiktive vampyrer sto på plakaten. Først så vi 730s forhåndsvisning på «Warfare», Alex Garlands brutale skildring av et mislykket soldatraid i Irak i 2007. Intense saker. Jeg var medium forberedt på 95 minutter med krigshelvete i sanntid, så det smalt ordentlig da ventingen tok slutt og krigen eksploderte i fangene våre i Luxe-salen. Anbefales (filmen, ikke krig), jeg skal skrive mer om den senere.
Etter en pit-stop på Fly Chicken for påfyll, satte vi oss i Imax-salen med Ryan Cooglers «Sinners». Jeg var ikke veldig forberedt her heller. Jeg visste at filmen handlet om vampyrer, var lagt til 1932 og hadde Michael B. Jordan i rollene som tvillingene Smoke og Stack. Av og til vet jeg veldig mye om en film på forhånd, med filmer som «Sinners», som ikke er basert på kjent material eller sanne hendelser, er det lettere å få den rene, sjokkerende filmopplevelsen.
Jeg så vel for meg en oppdatert versjon av «Angel Heart» sett gjennom Ryan Cooglers briller som tidligere har vært med å lage «Black Panther» og «Creed». Jeg fikk dét, men også enormt mye mer. Jeg skal ikke avsløre mye av handlingen, man kan si at filmen skifter karakter en rekke ganger. Mer om det nedover.
Størst av alt var selve kinoopplevelsen, der er jeg helt enig med Tom Cruise. Her er fem grunner til å løpe på kino for å se «Sinners» før den blir kidnappet tilbake til de små lurveskjermene vi ser film på hjemme.
1— Musikken. I «Sinners» kommer Smokestack-tvillingene tilbake til Mississippi fra mafialiv i Chicago. De skal åpne sin egen nattklubb, en Juke Joint hvor blues og syndig dans skal få kjøre fritt rundt, med hjul smurt av deilig ulovlig brennevin og fritert fisk. Det låter helt uslåelig, både musikalsk og lydmessig. Den første klubbscenen – som byr på en rekke frekke overraskelser – hvor Sammie «Preacher Boy» Moore lar bluesen flyte, gir deg den feteste lyden du har hørt på kino noensinne. Musikkansvarlig er Ludwig Göransson, som tidligere har jobbet med Coogler på «Black Panther» og lagde ellevill baklengsmusikk til «Tenet». Geni som nok en gang får vist det frem.
2— Sjangermiksen. «Sinners« har et hjerte som pumper sammen med «Angel Heart». Samtidig nikker den til vampyrkaoset i «From Dusk Til Dawn». Fanget-alene-klassikere som «The Thing» får sine hilsener. Når Jack O’Connell som den karismatiske irske vampyren Remmick roper «SAMMIE!» har endelig «The Shining»-klassikeren «Here’s Jonny» fått en verdig arvtager. Alt dette vil du se på kino. Da blir mørket ekstra svart, blodet rødere og himmelen så lys og blå at du nesten må ha solbriller på.
3— Ok, litt teknisk nerding. «Sinners» er filmet med 2.76:1 Panavision 70 og IMAX-formatet. Dette må du på kino for å nyte, selv om du – som meg – ikke alltid forstår forkortelsene og tallene. Enten det er tette vampyrscener på klubben, natterangling med irske folkedansere eller landskapsbilder som får norske fjorder til å se ut som små bekker, så vil du nyte dette i best mulig omgivelser. Kjøp deg et glass vin, og lat som du er på kunstmuseum for å se mesternes malerier. Det fortjener du. Her forklarer Ryan Coogler formater og visningstips:
4— Ang irsk natterangling! Kan jeg få en spin-off med Remmick og midnattsfesten han arrangerer med de andre vampyrene? Det sier mye om hvor godt fortalt «Sinners» er når de bruker det sporet som krydder mer enn ingrediens. Det løfter opplevelsen voldsomt når Ryan Coogler hele tiden tar disse smarte beslutningene. Nattedansen han tar oss med på fikk meg på alvor til å lurer på om hva som egentlig er best, kjempe mot vampyrene eller bli med på den blodige moroa. Den filosofiske diskusjonen med deg selv tar du helt klart enklest i en mørk kinosal.
5— Rulleteksten! Da får du se 80/90-tallets frekkeste mote, Coogie-genseren, i kompaniskap med bluesens største. Det er veldig moro at Ryan Coogler tar med seg Marvels tvangstrøye om å lage rulletekstscener og gjør sin helt egen greie av det. Hyllest eller harselas? Samme det, du vil se det etter to drøye timer med synd, blues, sex og blod. Og si hva du vil om rulletekstsekvenser. men når de funker er de et fantastisk lite kinonachspiel.
«Sinners» går fremdeles på kino over hele landet.
PS: Hailee Steinfeld!
