Love Actually? Tante Pose? Glem det. John McClane garanterer at det blir jul i heimen.

Det virker som en evighet siden, men det var en gang Hollywood laget høykvalitets- underholdning for guttegutter av begge kjønn i alle aldre. Det var en mørk, mytisk og vidunderlig verden der helter var helter, skumle skurker snakket med tysk aksent og Bruce Willis leverte kjappe replikker i trengte situasjoner.

Vi snakker selvsagt om Die Hard, også kjent som Den Perfekte Actionfilm fra sjangerens gullalder på 1980-tallet. En ekte julefilm er det også. Soundtracket er fullt av nye og gamle julesvisker. Finnes det en stort mer ikonisk antihelt enn den kjederøykende, drikkfeldige og breiale NYPD-purken John McClane?

I første Die Hard dukker han opp i Los Angeles for å ordne opp i ekteskapsproblemene, men havner midt i et gisseldrama regissert av superterroristen Hans Gruber (Alan Rickman, dere, han som spiller den supersleske ektemannen til Emma Thompson i Love Actually!).

Alene i den kaprede skyskraperen må McClane ordne opp selv, selvsagt. Vi snakker kongen av vanlig-mann-må-nedkjempe-mektige-fiender-for-å-redde-verden-og-sine- nærmeste. Om han klarer det? De få av dere som ikke har sett filmen kan jo gjette.

Siden den gang har det kommet flere Die Hard-filmer – fra den høyst habile julefilmen Die Hard 2 – Die Harder (1990) og den strålende sommerfilmen Die Hard With a Vengeance (1995) til de forglemmelige filmene på 2000-tallet.

John McClane balanserer på en tynn line. Han skal redde verden, uten å gli over i parodien. Men vi må like mannen, hør selv: Supervisor: “Attention, whoever you are, this channel is reserved for emergency calls only.” John McClane: “No flipping shucks, lady. Does it sound like I’m ordering a pizza?”

Hva er din favorittjulefilm? Will Ferrell i julestemning i Elf? Borgervern for barn i Home Alone? Billy Bob i dårlig humør i Bad Santa? Kjør tips i kommentarfelt!