Hvor kom fenomenet Arnold Schwarzenegger fra? Hvem gjorde Wham til popstjerner og skapte solokarrieren til George Michael? Disse spørsmålene får gode svar i to dokumentarer på Netflix. Felles for «Arnold» og «Wham!» er ikke bare de enkle titlene. Begge produksjonene er strålende fortalt og like fengende som de er interessante.
For de av oss som vokste opp på 80-.tallet var Arnold Schwarzenegger klodens største skuespiller. Fra «Terminator» (1984) via «The Predator» (1987) til «Total Recall» (1990) og hans magnus opus «Terminator 2: Judgment Day) (1991) gjorde han ikke feil. Dette til tross for at han også spilte tvilling med Danny De Vito i «Twins». Han klarte til og med og gjøre mannlig graviditet gøyalt i «Junior (1994).
Filmkarrieren utgjør likevel bare kapittel to av de tre episodene i «Arnold». Den første går tilbake i barndommen. Det forklares hvordan og hvorfor lille Arnold følte seg så utilpass på den østerrikske landsbygden at han søkte mot kroppsbygging og muskler. Målet var å komme seg til USA, Arnold trodde nemlig hans bitre, sinte, strenge og alkoholiserte far ikke var hans biologiske pappa. Det måtte være en amerikansk soldat som hadde spredde genene sine i Heidi-landskapet? Episoden er et fengslende og vondt innblikk i hvordan andre verdenskrig også ødela generasjoner av menn på den tapende siden.
Arnold forteller åpent og inderlig om broren Meinhard. Han kom seg aldri ut fra farens voldelige radar. Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere, sier Arnold. I et sterkt øyeblikk sier han rett ut at det som gjorde ham sterkere tok livet av Meinhard. Her tegner hovedpersonen et interessant psykologisk portrett av seg selv. Det er ikke alltid like flatterede.
Motstanden gjorde ham likevel målrettet, kompromissløs og hensynsløs. En motivert Arnold vant Mr. Universe som tyveåring, og ble Mr. Olympus syv ganger. Sterk type, altså. Slik kom han seg inn på stien mot Hollywood, som da sparker i gang episode to.
Den tredje episoden handler om Arnold som politiker. Han ble overraskende valgt til guvernør i California rett etter skuespillerkarrieren nådde sin topp. Også her forklares Arnolds motivasjon inngående. Anklagene om kvinnediskrimerende oppførsel får god plass, og Arnold er overraskende åpen her også. «Arnold» er regissert av Lesley Chilcott, som har fått final cut på hva som skal med av intervjuer. Dermed blir også skittentøyvasken presentert offentlig.
Arnold slipper litt billig unna når det kommer til ekteskapet med og utroskapen mot Maria Shriver. Det etterlatte inntrykket er likevel at «Arnold» er den mest dyptpløyende ransakelsen vi får av mennesket, skuespilleren og politikeren Arnold Schwarzenegger.
Det samme gjelder for «Wham!». Den 90 minutter lange filmen handler om George Michael og Andrew Ridgeleys meteoriske ferd til popstjernehimmelen fra 1982 til ’86.
Tre album. Seks nummer 1-hits, før «Last Christmas» for noen år siden ga dem en syvende. Massive stadionturneer i USA. Global suksess som strakk seg til den gang lukkede Kina. To bestevenner som gikk rett fra gutterommet til Top of the Pops. Høye frisyrer, skrikende skjortefarger og de tetteste shortsene du har sett på denne siden av Freddie Mercury. Etter bare fire år ble de oppløst for at George Michaels skulle satse på en mer sofisitikert, voksen popsoul-karriere.
«Wham!» er basert på utklippsbøkene som ble nitidig satt sammen av Andrew Ridgeleys mamma. For meg som kjenner Wham!-historien overfladisk (selv om jeg var umiddelbar fan fra det øyeblikket jeg hørte «Wake Me Up Before You Go-Go» i bilen på familieferie til bestemor i 1984. Om jeg husker riktig kjøpte jeg da kassettene Wham! «Fantastic», Bruce Springsteen «Born in the USA» og A-ha «Hunting High And Low» på en platekiosk i Os på veien til Øystese) byr filmen på store overraskelser.
Jeg har alltid sett på Andrew Ridgeley som en medium talentfull klasseklovn som tilfeldig fikk være med som gratispassasjer i den første etappen av George Michaels karriere. Filmen konfronterer dette synet på vennlig vis. Ridgeleys tidlige popstjernedrift får den introverte, usikre George Michael ut av skallet og inn på scenen. Etter hvert kommer også Michael ut av skapet for Ridgeley, og hans usikkerhet rundt egen identitet får god og rørende plass.
På scenen blomstrer den unge grekeren Georgios Kyriacos Panayiotou. Han blir til stjernen George Michael. «Wham!» forteller historien med fantastiske bilder, artige tilbakeblikk og sterke historier fra Ridgeley og Michael. Det er gøy å se på. «Wham!» er rørende å høre på. Fortellingen er interessant og lærerikt å følge med på. George Michaels skjøre geni får skinne. Andrew Ridgeley kan nå kreve tittelen tidenes beste bestevenn. Filmen om deres ville tid sammen er sommerens kuleste dokumentar.