I løpet av seks historier i Broken viser Don Winslow hvordan man kan skrive krim som er både hysterisk morsom, smertefullt mørk, hjertevarmende rørende og overraskende viktig. Årets bok? Det kan fort være.
For mange lesere er Don Winslow synonymt med narkotrilogien The Power of the Dog, The Cartel og The Border. Winslow skrev seg inn i thrillerhistorien med de tre bøkene om DEA, CIA og de meksikanske kartellene, men for krimfans har Winslow mer å by på enn de storslåtte, tettvevde kokathrillerne.
Les også: The Cartel– Don Winslows storverk
Han viste krimkunstene sine til fulle i The Force, og nå fortsetter Winslow i Broken. Boken består av seks lange noveller, som til sammen dekker over det meste av Winslows store kvaliteter. Få forfattere kan hoppe så elegant fra bekmørk hevnvold via ultrakul L.A. noir til hysterisk humor og drøy mafiafortelling som Winslow. Med den løse formen en novellesameling har, får han strammet og vist frem hver eneste veltrente skrivemuskel:
Les også: The Force – mørket senker seg over Harlem
Historie 1: Det begynner med tittelhistorien Broken, som temamessig fortsetter der The Force slapp. Det vil si narkopoliti med vide fullmakter vs krimimafia som byr på hele spekteret av metoder for å få viljen sin og/eller opprettholde ære. En ung politimann blir kidnappet, torturert og drept, og broren – som er en Vic Mackay-aktig narkopoliti – planlegger en rabiat hevn langt under radaren til politisjefene sine. Cue: kaos og vold, men også sorg og noen dype følelser Winslow tegner skarpere enn de fleste.
Historie 2: Crime 101 handler om Davis, en ensom ransmann som slår til mot gullsmeder, juvelere og andre selgere av luksusvarer langs Pacific Coast Highway. Nå skal han bare gjøre det siste, store kuppet før han trekker seg tilbake fra en suksessrik karriere som tyv. Historien er tilegnet Steve McQueen, og er like mye en hyllest til den fete bilkjøringen i Bullitt som McQueens mestertyvtakter i The Thomas Crown Affair. Noir-messig er Crime 101 sjangeren på sitt fineste.
Historie 3: Den morsomste av historiene er San Diego Zoo, som åpner med de udødelige setningene «No one knows how the chimp got the revolver. Only that it’s a problem». Den unge politimannen Chris havner midt i en bisarr meksikansk stand-off med en dyrehageape med hådvåpen, og det hele ender såpaass kleint og komisk at det selvsagt blir en hit på YouTube. Men gjett om han får et godt øye til dyrelegen som kommer for å bedøve apekatten? Chris setter ut på et ordentlig korstog for å gjenopprette navn og rykte, og historien er en av de kuleste og mest underholdende krimhistoriene jeg har lest siden Joseph Wambaugh sist herjet Los Angeles. Det begynner morsomt og lett harsellerende, men ender som en spennende krimfortelling.
Historie 4: Den fjerde historien heter kanskje Sunset, men her skinner Don Winslow skarpere enn California-solen midt på en skyløs junidag. Duke Kasmaijan driver et meget vellykket kausjonsfirma i San Diego, og når han ikke flytter hundretusener av dollar mellom pengebager og rettssaler, sitter han på terassen og hører på klassisk California cool jazz fra 50-tallet og klunker nedpå den smidigste whiskey. Men når den tidligere kultsurferen og strandhelten Terry Maddux rømmer og Duke står i fare for å miste 300.000 dollar, setter sluggeren i gang sine beste dusørjegre. Det er få forfattere som kan San Diego bedre enn Winslow, og her briljerer han med detaljer om harde surfesteder som Windandsea Beach, samtidig som han portretterer de hardbarkede surfe- og partygjengene på Pacific Beach. Solbrent krim blir ikke bedre.
Historie 5: Etter surfeoppgjøret i San Diego tar Winslow oss med til Hawaii i Paradise, hvor en innflytterfamilie har slått seg til ro med surfing og byggng av organisk hyttebygging i en tretopp. For å holde seg med saus på burritoen driver den en liten weed-business, og planlegger et samarbeid med de erfarne narkoentrepenørene Ben, Chen og O. Dette liker ikke det lokale konglomeratet The Company, og vennskap, localism og crystal meth-interesser barker sammen i et narkomafiaoppgjør som kommer til å ta pusten fra deg. Jeg garanterer at du få lyst å fyre Point Break rett i DVD-spilleren mens du youtuber Baywatch Hawaii etter du har lest ferdig Paradise.
Historie 6: Om du følger Don Winslow på Twitter (som anbefales ), vet du at han er blant de hardeste og beste kritikerne av både Donald Trump, muren mot Mexico og nyere amerikansk grensepolitikk. Men Winslow er ikke bare en sterk pg spisset kritiker, han har alltid – både på sosiale medier og i romanene sine – utvist en varme og forståelse for menneskene han skriver om. I avslutningsnovellen The Last Ride mikser han alt dette – kritikk, menneskelighet og en sylskarp thrillerpenn – til den sterkeste historien jeg har lest i 2020. Poltimannen Cal – en tidligere talentfull fotballspiller – jobber som vakt på et detetention center for barn som er tatt fra sine søramerikanske foreldre på vei over grensen til USA, og i gryteretten av lidelse og tragedie er det men remikset med spesielt et barn hvis skjebne plager Cal. Tenk stemningen fra No Country For Old Men mikset med den mest tåredryppende nyhetsreportasje fra grenseområdene. Tematisk blir dette en fortsettelse på flyktninghistorien i Winslows siste roman, The Border, samt en naturlig vei videre fra tvitringen hans om Donald Trump, ICE og amerikanernes behandling av grensebarn.
PS: Fans av Winslow får også kule og overraskende møter med gamle favoritter som Bobby Z og Frankie Machine, og de seks historiene knyttes også litt sammen via tilsynelatende tilfeldige treffpunkter.
